Først fram og så tilbake!

Det ble en selsom opplevelse å bivåne politiets forsøk på å håndtere Scandinavian Star 24 år etter. Jeg fikk følelsen av å sitte som publikummer til et dårlig regissert teaterstykke. Politiet brukte den metoden de kan best: Good cop/bad cop.

Oslopolitiet nedsatte i september 2013 en arbeidsgruppe bestående av en påstått mengde politifolk. De skulle se på grunnlaget for å starte ny etterforskning av katastrofen om bord på Scandinavian Star i 1990. Foranledningen var en massiv opinion og en massiv kritisert etterforskning fra den gang.

Resultatet blir ferdig 14 mars 2014. Men politiet gjør ingenting. Først tre måneder senere innkaller politiet Stiftelsen for ny etterforskning,og Støttegruppen for de overlevende og etterlatte til offentliggjøring av rapporten og pressekonferanse.

Som forfatter av boken Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene, hadde jeg i snart tre måneder sittet med en stygg forutanelse. Hvorfor bruker politiet så himla lang tid på å finne ut hvordan de skal slippe katten ut av sekken? Vel – svaret kom og det var ingen god opplevelse.

Først Good cop: Oslos Politimester Sjøvold sier han vil anbefale overordnet påtalemakt (les: Riksadvokat Tor Aksel Busch) å gjenoppta deler av etterforskningen, spesielt de økonomiske sidene ved saken.

Ingenting gleder mer. Det sitter overlevende, etterlatte, ildsjeler i salen og kjenner at endelig blir de hørt, endelig har de lykkes.

Personlig blir jeg svært lettet. Som jeg konkluderer i boka: Det er bare en vei som leder til forståelsen av hva som skjedde katastrofenatten og i ettertiden. Det er gjennom å følge pengesporet. Selgende reders pengeproblemer, kjøpende reders skatteprosjekt, de skjulte samarbeidet de to imellom, kontraktssummen, vilkårene og hva som reelt sto på spill økonomisk da båten sto i flammer.

Pause.

Det er klart for Bad Cop. Terje Beckman Dahl skal redegjøre for hva det påståtte antall hardtarbeidende politislitere har arbeidet med i måneder.

Det begynner ikke så bra. Han sier at fergen var på vei fra Oslo til København. Han retter seg. Jo, selvsagt skulle ferga til Frederikshavn.

Så redegjør han for politiets daværende etterforskningsprosjekter. Han sier han sladder navnene på de personlig mistenkte av personvernhensyn. Det går heller ikke så bra. Det ene navnet han slatter er navnet på en slepebåt. Men vi holder kjeft. Vi er bedt om å vente med kommentarer og ennå har vi ikke hørt budskapet.

Men budskapet kommer. Det var to branner om bord i båten.

Hva? Har de ikke leste analysene? Scansen Consult? Pantektor? Sinstef selv?

Neida. Politiet konkluderer det samme som de gjorde i 1990. Dette er altså konklusjoner som selv Sintef i dag ikke går gode for.  

Hva er dette?

Erik Mørk Andersen. Mannen som døde  etter tjue minutters brann og som ble sittende med all skyld uten at politiet hadde ett eneste bevis. Politiet: Vi kan ikke utelukke at han var brannstifter.  De inviterte: Hva er det vi sitter og hører på?

Deretter går det slag i slag. Oslopolitiets påståtte store, omfattende og hardtarbeidende arbeidsgruppe hvitvasker fullstendig etterforskningen fra 1990. De finner ikke noe betenkelig ved at båten som ble kjøpt for ti dollar (ja, du leste riktig, Også bad cop poengterte det) samme dag ble solgt videre for tjueenkommasjumillioner dollar (ja, du leste riktig).

Bad Cops konklusjon: Båten er brent opp. Vi kan ikke finne nye tekniske bevis. Vi vil altså ikke anbefale ny etterforskning.

Hva er nå situasjonen?

Jo: Vi har en anmodning om ny etterforskning sendt til riksadvokaten fra en velmenende politimester. Det han har å støtte seg på er en såkalt politifaglig konklusjon som sier det motsatte. Mannen som skal avgjøre suppa er den samme mannen som var statsadvokat i 1990, som forsvarte daværende etterforskeres konklusjon med nebb og klør og som x antall ganger med arrogant penn har avvist de etterlattes krav om ny etterforskning.  Den samme riksadvokaten var i dette selvsamme øyeblikk ute med en pressemelding: Han vil komme til å basere sin beslutning på politifaglig vurdering.

Jeg spør: Er det noen som nå lurer på om politibrifen 13 juni var regissert teater eller ikke?

Men dette er faktisk ikke det verste. Det verste er hvor dårlige teaterstykket ble. La meg bruke ett lite eksempel:

Beviselig hardtarbeidende, frivillige branningeniører har simulert brannforløpet i det seneste og beste som finnes av dataverktøy. Det de ville finne ut var følgende: Hvordan er det mulig at i den seksjonen om bord – som siden er blitt kalt krematoriet, der femti døde mennesker ble ikke bare fullstendig kremert, de ble forstøvet av brann! Kripos måtte bruke pinsetter i arbeidet med levningene (til sammenligning, et lik som kremeres veier aldri mindre enn 4-5 kilo, her veide hver kropp under en halv kilo). Dette området av båten var beviselig var utbrent om natten. Alle de femti døde ble observert av røykdykker, kroppene var like hele, det så ut som de sov. Dette er dokumentert. Først tolv timer senere starter en ny brann her. Og den brenner med så intens energi at såkalt ikke-brennbart materiale som asbest forsvinner, de femti døde forstøves. Dette er ett av de store mysteriene fra dødsskipet. Nå skulle datasimuleringen vise hvordan det kunne skje.

Svaret ingeniørene fikk var utrolig. Programmet forteller at det på stedet ikke finnes brennbart materiale som kan lage ødeleggelsen. For å oppnå disse ødelggelsene må det tilføres  materiale som kan skape ti kilovattimer energi per liter, og det må tilføres minimum tjue tusen liter diesel (ja, du leste riktig) for å lage ødeleggelsene. Dette sitter vi i salen og vet. Det vet politiet også, for politiets hardtarbeidende arbeidsgruppe har fått materialet fra Skansen Consult!

Når Gisle Weddegjerde, skipsinspektør i Lloyds spør Bad Cop hvordan politiet forklarer forstøvingen av lik sier politimannen: Det var brennbart materiale på stedet. Det var kofferter, passasjerenes klær. . .

Hadde dette vært teater på tv hadde jeg som publikummer skjult ansiktet  med en pute i skam på politimannens vegne. Og dette er bare ett eneste eksempel. Så folkens: jeg har en stygg, stygg, stygg følelse for ikke bare denne saken. Men for norsk politi generelt. Jeg tror ikke de har lært mye av verken katastrofen Scandinavian Star eller 22 juli.