Rapport: Storymoja Hay, Nairobi

Det kan virke absurd å reise nedover halve jordkloden for å snakke om boka si i to og en halv time til et engasjert, men tross alt begrenset publikum.

Absurd eller ikke. Arsaken til at jeg reiste til Nairobi for å delta på litteraturfestival var nok mer for å lære enn for å lære bort.

Jeg har vært i Kenya flere ganger, men det er noen år siden. Sist jeg besøkte landet var i 2002 under valgkampen, da diktatoren Moi hadde annonsert at han skulle trekke seg tilbake. folket satte sin lit til nytt regime. Kibaki så ut til å vinne posisjonen som ny statsleder.

Kunstutstilling på festivalen.

Det var store forventninger til forandring i 2002. Håpet var at den drepende korrupsjonen skulle forsvinne. Verdiskapningen skulle deles av folket, interne konflikter skulle forsvinne som dugg for solen. Mange utlendinger var skeptiske. Bare det at en diktator skulle trekke seg tilbake, som en slags pensjonert oberst, hørtes komplett usannsynlig ut for mange. Kenya var et fattig land. Jeg drev den gang research på folk som i slummen i Kisumu livnærte seg på å koke fiskeskjeletter fra foredlingsfabrikkene. Victoriasjøen var en innsjø i økologisk ubalanse. Det ble drevet rovfiske på nilabbor og deler av sjøen holdt på å gro igjen av vannhyasint, en plante innført fra Sør-Amerika.

Men diktatoren trakk seg tilbake. Landet kom med i en positiv steam. Den kenyanske shillingen styrket seg og middelklassen begynte å vokse. Men i 2007, utløste juks ved  valget en serie brutale opptøyer som satte en støkk i en hel verden. Men nok en gang klarte Kenya brasene selv. Kort etter ble Raila Odinga statminister mens Kibaki forsatte som president. Balansen var gjenopprettet.

Plakat på telt på Storymoja Hay

Når jeg nå, i 2010, blir invitert til litteraturfestival, er dette en demonstrasjon som representerer landets positive utvikling. Å arrangere en internasjonal litteraturfestival er et kulturelt og økonomisk løft det står respekt av.

Festivalen ble arrangert i Uhuru-parken midt i sentrum av Nairobi. Mellom trærne lyste hvite telt preget av døsig atmosfære. Jeg tok runden. Flere arrangementer var viet anti-korrupsjon. Organisasjonen Transparency international hadde egen stand og temaet varsling eller whistle-blowing ble viet stor oppmerksomhet. Michela Wrong som har skrevet bok om en varsler i Kenyansk politikk trakk for eksempel fullt telt.

konkurransedeltaker i aksjon

En litterær konkurranse for ungdom var populær. Den amerikanske ambassaden lokket med en tur til USA som førstepremie for vinneren. Arrangementet var en slags krysning av stand up, performance, eventyrimprovisering og slam. Ungdommer lagde sine egne fortellinger og framførte dem med stor innlevelse. Vinneren fortalte en story om en kvinne som planla å forgifte den gale mannen på torvet men som uheldigvis endte opp med å forgifte sine egne barn i operasjonen. En historie med moral, men framført med vidd og store doser humor.

Fra venstre: John Kiriamiti, Lars Rambe og KOdahl

Selv satt jeg på scenen sammen med John Kiriamiti og Lars Rambe. Sistnevnte er svensk krimforfatter og har begått to bøker så langt. En entusiastisk forfatter i startgropen. Rambe bor i Kenya og skal snart ut med sin tredje roman. Kiriamiti er en kenyansk legende. Han startet sin karriere som kriminell og ble sparket i fengsel med en dom på tjue år. Etter å ha sonet femten av disse årene, publiserte han en krimroman, My Life As A Criminal, som ble en bestseller. Siden har han fortsatt isn litterære suksess med fire andre utgivelser.

Kobi Kihara

Vi ble intervjuet av Kobi Kihara, en Tv-stjerne fra Nairobi. Selv fikk jeg et interessant perpektiv på utvikling og litteratur i samtalen. Vi ble alle spurt om motivene for valg av hovedperson og Kiriamiti svarte at hans hovedperson alltid var privatdetektiv fordi politiet i Kenya var korrupt og ingen arena for litterære helteskikkelser. Rambe og jeg måtte svare annerledes. Vi representerte begge politisk stabile land hvor velferdsstaten gjør at politiet lett kan ta rollen som helter. Men, som jeg påpekte: Da krimsjangeren var ung og i utvikling, i 1920-tallets USA, da Dashiell Hammett, som Chandler så korrekt har påpekt, dro drapet ut fra det britiske bibliotek og kastet det ut på gata der det hørte hjemme, var USA i en situasjon som politisk sett hadde flere fellestrekk med dagens Kenya. Forbudstiden hadde medført organisert kriminalitet, korrupt politi og korrupte politikere. Krakket på Wall streeet, satte landet tilbake i dyp økonomisk krise.