Gråtassbilder

I oktober kom boka Gråtass- traktoren som bygde landet

Marker begivenheten med et lite utvalg gråtassbilder som ikke var med i boka

Tema: Førermiljø!

Dieseldrevet TEF på Skreia, fortsatt i daglig drift

Dieseldrevet maskin uten batteri. Denne må løpes i gang

Men utsikten er fin, bakken og.

Og her, varmehytte, type Sirocco.

Bensindrevet maskin, hurdøling

Bensindrevet maskin fra Feiring

Gullfisk! Den snek seg inn

Førermiljø Gullfisk, amperemeter!

Bensindrevet maskin på Lena

Dieseldrevet hurdøling i opplag

Pyntet til bygdedagen

Representant fra Ringsaker

Du kan kjøpe boka her!

Nå er den definitivt på plass

Det har vært litt trøbbel med utkjøring av boka om Gråtass – traktoren som bygde landet. Men nå er den der – i bokhandler, på postkotorene og i Samvirkelagene. God fornøyelse. Men: hvis du vil ha den rett i postkassa, kan du klikke her!

Boka om Gråtass - traktoren som bygde landet. Nå i et samvirkelag nær deg!

Mer om Gråtassboka: To utfordringer for Ferguson

Beltetraktor i arbeid med slepeplog

Den viktigste oppfinnelsen i landbruket noensinne er plogen. Den kom til i middelalderen. Og med den ble den viktigste jobben i våronna gjort lettere og enklere. Tidligere var det arden som ble brukt til å bearbeie jorda om våren. Men plogen var utstyrt med en veltefjøl. Dermed kunne plogen snu jorda.  Slik ble det mulig å molde ned husdyrmøk og planterester i jorda, tilføre ny næring. En annen viktig konsekvens av å pløye er at ugresset dør.

Det var denne jobben de første traktorene ble brukt til - å pløye. De ble kalt motorploger. Men maskinprodusenter og entreprenører klarte ikke å tenke nytt da hestene ble skiftet ut med traktor. De lagde ploger etter samme teknologi som til hest. Såkalte Slepeploger. Harry Ferguson irriterte seg over slepeplogene. De vinglet bak traktoren. De kunne grave seg ned i bakken. Men verst av alt: Hvis de satte seg fast, ville traktoren steile, noen ganger tippe rundt. føreren kunne forulykke.  Det var altså to utfordringer Ferguson gikk inn for å mestre: Gjøre traktoren lettere å manøvrere og løse sikkerhetsproblemet som motorisert pløying medførte.

Ferguson brukte 30 år på å utvikle og perfeksjonelere systemet som løste utfordringene. Han fikk det til ved å  se på traktor og plog som én enhet:






Ferguson hadde lært at det måtte folkeopplysning til for å få bønder til å innse nytteverdien av oppfinnelsen. Det å demonstrere maskinen i arbeid var en uttalt strategi. Spesielt viktig var det å demostrere traktorens nytteverdi også på andre områder. Redksapsutvikling var høyt prioritert i Fergusonfabrikken på førti- og femti-tallet.





Med traktoren ble pløying gjort kjappere og mer effektivt. På den annen side, skjedde noe annet også. Det å pløye pent ble en kunst. Når hadde ikke lenger bonden en hest å sammarbeide med. Det var ikke lenger bonden som gikk bak plogen og justerte. Nå befant plogen seg bak traktorføreren. Ferguson visste råd og hadde nyttige tips til den nye traktoreieren.





Kjøp Gråtass – Traktoren som bygde landet her

Boka om Gråtass

Nå i en bokhandel nær deg.

Fergusontrakttoren TE 20 – i Norge med kjælenavnet Gråtass – revolusjonerte landbruket over hele verden i 1946. Denne maskinen forandret samtidig hele  landbruksindustrien. Denne traktoren var nemlig utstyrt med en oppfinnelse – Fergusonsystemet, en oppfinnelse som gjorde landbrukstraktoren anvendelig til en serie arbeidsoppgaver som tidlige aldri kunne bli utført maskinelt. I tillegg effektiviserte den en mengde arbeidsoperasjoner. Kombinasjonen av hydraulikk, maskinkraft og bevisst produktutvikling av redskaper gjorde denne traktoren uunnværlig for den norske landsbyga i gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig.

Fergusonsystemet var Harry Fergusons egen oppfinnelse. Han brukte tretti år på å utvikle systemet og han skrev industrihistorie da det skjedde. Siden Gråtassen var tilrettelagt for hydraulisk teknologi, ble den maskinen alle andre traktorer i verden ble målt mot. Etter Gråtass har utviklingen av det mekaniserte landbruket aksellerert og utviklingen har løpt fra denne traktoren for lenge siden.

Allikevel er den lille grå traktoren fortsatt et dominant innslag i norsk landbruk. Den er flaggskipet blant norske veterantraktorer, og for  både legfolk, barn og gårdbrukere blir mange sider ved gardsdrift assossiert med nettopp denne maskinen. Den samme maskinen utfører i dag - snart 70 år etter at den første Gråtassen rullet ut fra Banner Lane- fabrikken i Coventry – fortsatt en mengde arbeidsoppgaver i landbruket. Veterantraktorene har sine tilhengere, sine gode hjelpere og beskyttere.  Fortsatt restaureres og omsettes Gråtasser i Norge – daglig. Rundt omkring på norske gårdsbruk har Gråtassen fortsatt sin plass. Noen av dem er stadig aktive og noen nyter pensjonistilværelsens bedagelige dager.

Foto fra boka Gråtass - traktoren som bygde landet

Boka Gråtass - traktoren som bygde landet – tar for seg hvordan og hvorfor Ferguson arbeidet med det berømte Fergusonsystemet. Slik forteller boka hvorfor akkurat denne traktoren fikk så enorm etydning i norsk og internasjonalt landbruk. Boka viser i tillegg traktorens egne hemmeligheter, modelltypene, bruksområdene og hjelperne som holder maskinen i live. Boka er rikt illustrert.

Du finner boka i dag i en bokhandel nær deg. Men vi lever i en moderne verden. Hvorfor ikke få boka sendt direkte hjem til din egen postkasse?

Du kan bestille boka her

På litteraturfestivel i Torre Pellice, Italia

Her en liten rapport fra festivalen Torre de Libri, som altså betyr Tårn av bøker. Festivalen foregår i disse dager i byen Torre Pellice, ved foten av alpene noen mil nordøst for Torino. En vakker by på et vakkert sted.

Gatebilde Torre Pellice

Torre Pellice

Selve festivalen holdes utendørs, midt i byens sentrum i gågata. Frivillige monterer scenen og bærer stoler hver kveld. Det stiller opp folk fra hele byen. Festivalen er en dugnadsinnsats som samler. På kafeene og i iskrembarene rundt torvet jobber folk så svetten spruter mens festivalen pågår. Det er godt med is eller vin mens ting foregår på scenen. 

Jeg skulle til pers lørdag kveld den 12 juli 2014 kl. 2100. Vi snartet et kvarter over tiden. Intervjuer var den italienske krimforfatteren Simone Sarasso og min tolk for anledningen var Elluoise Rio.

Kjell Ola Dahl ble tolket av Elluoise Rio

Kjell Ola Dahl intervjues av Simone Sarasso (til høyre) som også skriver kriminalromaner selv.

På scenen: Kjell Ola Dahl, Elluoise Rio og Simone Sarasso

Boka vi snakket om: Isbaderen av Kjell Ola Dahl framifrå oversatt til italiensk av Giovanna Paterniti.

En av publikummerne hadde med seg vennene sine på armen denne kvelden.

Den lokale kinoen i Torre Pellice er nedlagt. Et minnesmerke for drømmer og store øyeblikk, lokal Cinema Paradiso:

Svalgang i Torre Pellice

Ny etterforskning – nesten halv seier

I dag ble det klart at Riksadvokaten ber Oslopolitiet iverksette ny etterforskning i saken Scandinavian Star.

Riksadvokaten følger altså Politimester Sjøvolds anmodning i brev av 13. juni der han ber om ny, begrenset etterforskning for å finne mulige økonomiske motiver bak mordbrannen.

Det er en slags seier. Men bare en halv seier. Da jeg fortsatt skrev på boka Dødens Seilas, i januar 2012, avviste Riksadvokaten den siste gjentopptakelsesbegjæring fra de overlevende og etterlatte. Det ble gjort med arrogant penn. Riksadvokaten hoverte over innsigelsene og begrunnet til slutt avslaget i hensynet til de eventuelt mistenkte.

Det er utgitt en bok, og kommet innspill fra eksperter etter dette. Problemet er at Riksadvokatens avslag i 2012 ikke er det første. Det er det siste i en lang serie. Riksadvokaten har forsvart politiets arbeid i 1990 gang på gang.  Det er lite betryggende at riksadvokaten i dagens bekjentgjørelse hverken anser seg selv eller Oslopolitiet som inhabile.  Riksadvokaten skriver i sitt brev til politimester Sjøvold om sin habilitet. Han skriver at hneleggelsen mot den utpekte lastebilsjåføren i 1991 ble gjort av hans forgjenger Rieber Mohn. Om sine egne henleggelser i 2002 og 2012 skriver han at det ikke er ekstraordinært og ingen inhabilitetsgrunn at en representant for påtalemakten tidligere har truffet påtalemessige beslutninger i en sak. Om dette skulle være juridisk korrekt er det i alle fall lite klokt.

Det er viktig at publikum og spesielt overlevende og etterlatte – de viktigste  pådriverne i saken de siste 25 år – har tillit til de som skal oppklare saken. Det skal godt gjøres å ha tillit til etterforskerne når faktum er at Oslopolitiet bare for to uker siden presenterte en rapport på 191 sider hvor konklusjonen ble at de frarådet ny etterforskning. I hvilken grad har mannskapet bak rapporten evne til å se bort fra egne konklusjoner når de starter arbeidet?

Riksadvokaten skriver i det samme brevet til politimesteren om politiets habilitet: Det er viktig at politiet nå kan fortsette i et etterforskningsspor uten unødige forsinkelser, herunder unødig utskifting av personell som har opparbeidet seg god kunnskap om saken. Igjen: Hvilken tillit kan publikum ha til en gruppe som før de starter jobben har samlet seg om avvisning av ny etterforskning!

Politimester Sjøvolds begjæring gjaldt å etterforske sakens økonomi. Det er svært positivt at høyeste påtalemakt bifaller dette. Men det er lite betryggende at Oslopolitiet i sin prosjektrapport fra 13. juni både ser bort fra vesentlige fakta og konkluderer med intet mistenkelig forhold når de vurderer omsetningspris og forsikringsbeløp på skipet. Hvem av forfatterne bak rapporten skal nå se på dette forholdet uhildet?  

Riksadvokaten bekjentgjør at han vil ha to sakkyndige til å undersøke hvorvidt brannen i 300-seksjonen (den såkalte hydraulikkbrannen) var en ny selvstendig brann eller følgebrann. Hvorfor ikke nevne opp nye sakkyndige når de to karenes konklusjoner fra 1990 på alle punkter er imøtegått av branneksperter siden?

En annen viktig mangel ved riksadvokatens beslutning er sidene ved brannen som han ikke berører: Brannen i Lysekil. I ettertid har ekspert på ekspert konkludert med at denne brannen ikke kan ha vært en følgebrann. Den må ha vært påsatt. Den ble dessuten påsatt mange timer etter at annen brann var slukket. De sakkyndige i 1990 lot være  å granske hendelsen. Det samme unnlatenheten rammet politiet i 1990. Så hvorfor beordrer ikke riksadvokaten ny etterforskning av nettopp denne brannen?

Den største feilen påtalemakten gjorde i 1990 var å gi granskerne et begrenset mandat. De skulle bare finne ut hva som skjedde den første timen istedenfor å granske det fulle hendelsesforløpet. Dette resulterte i feil, mangelfulle analyser samt svak og ufullstendig politietterforskning. Hvorfor gjøre feilen om igjen? Hvorfor bare beordre begrenset etterforskning?

Hvis du først skal ned, hvorfor ikke gå hele veien?

Litt boknyheter

Høsten nærner seg. Jeg går igjen for sakprosa i årets bokhøst. En bok om en liten grå traktor. Ferguson TE-20. Tittelen er  Gråtass – traktoren som bygde landet. Det er en fortelling om veteranmaskinen som fortsatt gjør en hard og god jobb på mange bruk rundt omkring. Det er en fortelling om mannen bak oppfinnelsen, hvorfor akkurat denne maskinen revolusjonerte landbruket og landbruksindustrien. Og, ikke minst – det er en bok om miljøene – de som har hatt og som har et sterkt forhold til maskinen. Boka gis ut på Pax forlag og planlagt lansering er 29. august.

Utlandet:
Det er nå klart at Russland kjøper de to første bøkene i serien om Gunnarstranda. Han brer om seg. Jeg er ikke helt sikker på hvor langt øst han har vært tidligere, men Albania, Tjekkia, Slovakia, Kroatia og Polen er det i hvert fall.

Utlandet dette året:
Isbaderen gjør så godt den greier i Frankrike, Tyskland og Italia. Jeg skal på litteraturfestivalen Una Torre di Libri i nærheten av Torino i midten av Juli. Skal snakke om boken. Det blir stas.

Tiden framover
Jeg har fått med meg at det der ute hersker en oppfatning om at jeg har snudd ryggen til kriminallitteraturen. Neste år blir spennende i så måte. Da er det romanutgivelse. Blir det krim? Eller blir det noe helt annet? Den som følger med får se. Derfor: Heng med!

Fredag 13. juni 2014 – en merkedag

I morgen, fredag 13 juni blir en merkedag for mange personer knyttet til katastrofen som skjedde 7. April 1990.

For snart to år siden kom boken min Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene ut på Pax forlag. Jeg hadde da jobbet med boka i to år. Anmelderne var lunkne. De syntes boken var for kompleks og lite tabloid. Men utover høsten ble boken  lest av de rette menneskene. Det gjorde at våren 2013 ble desto bedre:

Fra pressekonferansen våren 2013

I april 2013 var jeg medarrangør av en pressekonferanse i regi av Stiftelsen for gjenopptakelse av etterforskning av mordbrannen på Scandinavian Star. 

Denne pressekonferansen ble et vendepunkt i for norsk politi og påtalemakts forhold til katastrofen.  Pressekonferansen kunne aldri bli avholdt uten innsatsen til etterlatte Arne Steen og den dedikerte ildsjelen Terje Bergsvåg. De trommet sammen en ekspertgruppe med bred faglig kompetanse. Tre av disse karene var operative på katastrofeskipet da det skjedde: Tidligere brannmester i Göteborg Ingvar Brynfors, tidligere politiinspektør Agne Knutson samt tidligere brigadesjef i Oslo Branvesen Thor Kristiansen. I tillegg besto gruppen av Håkon Winterseth og Ståle Eilertsen – begge branningeniører som frivillig har foretatt mengder av tekniske analyser Sintef aldri gjennomførte i 1990, samt Gisle Weddegjerde skipsinspektør fra Lloyds som besitter uvurderlig skipsteknisk kompetanse. Videre besto gruppen av Leif Vervik, leder av fellesgruppen for Sjøfolk, skipsreder Dan Oddfjell og overlevende Martin Grande. Pressekonferansen ble kringkastet over hele Norden – direkte og hadde en massiv gjennomslagskraft. 

Håkon winterseth går gjennom brannforløpet på pressekonferansen

Før det var gått en time var politimester Sjøvold i Oslo på tråden. Oslopolitiet skulle nedsette en arbeidsgruppe for å se på katastrofen på nytt. Denne gruppa har nå vært i arbeid i ett år. Tolv til femten etterforskere har jobbet med saken like lenge. Underveis i året som har gått har stiftelsen, spesielt ved skipsinspektør Gisle Weddegjerde og ingeniør Håkon Winterseth gitt politiet løpende informasjon om vitale forhold av betydning for å forstå brannforløpet, branntiden og skadene brannen utførte.  

Nå har altså politimester Sjøvold innkalt Stiftelsen til møte om resultatet av arbeidet fredag den 13 juni  – ti måneder og 26 dager før saken er foreldet. 

Uansett utfall av møtet sitter jeg personlig igjen med en klar fasit. Dødens Seilas ble en viktig bok og det var riktig å skrive den akkurat slik den ble skrevet.

Gunnarstranda reiser til Polen

Gunnarstranda skal gjøre Polen! Sammen med Lena Stigersand så klart.

Isbaderen er nå ute på det polske markedet. Jeg ønsker boka lykke til!

Isbaderen på Fransk!

I dag lanseres boka på fransk i en ganske lyseblå og iskald variant av Serie Noire. Romanen er overstt av Hélène Hervieu. Lykke til!

Nye opplag i Frankrike

Gallimard ga for en tid siden i sin Serie Noir ut min kriminalroman Kvinnen i plast  under tittelen Faux-semblants. Snart kommer også krimmen  Isbaderen ut i Serie Noir. Den får tittelen  Le Noyé dans la glace. Romanen skal ifølge forlaget foreligge i slutten av måneden. Venter derfor med å legge ut omslaget. Men Isbaderen er solid oversatt av Hélène Hervieu. Ekstra hyggelig er det at forlaget gir nyutgivelsen drahjelp. De har nemlig nå, noen uker før slippet av Isbaderen, valgt å gi ut Kvinnen i plast i pocket, i paperbackserien Folio Policier. (i samme paperbackserie er fortsatt Mannen i vinduet i salg – under tittelen L'homme dans la vitrine) Stor stas dette. Undertittel er her som ellers: Une Enquête de Gunnarstranda et Frølich. Jeg liker de franske omslagene. De er lekre og sjangerbevisste. Omslaget  på pocketen ser slik ut:

Kvinnen i plast, nok en gang til glede for lesere av fransk

Praktutgaver

En liten begivenhet i  heimen i dag. Postkassen var stappende full da jeg kom hjem. Alltid hyggelig med bokpakke. 
Men:
Så viser det seg altså at samme år som Lindemans siste reise kommer ut i Norge, bok nummer tre i trilogien Lindeman & Sachs, kommer min første Roman – Dødens investeringer ut i praktugave i Tyskland. 

Innsydd bokmerkebanner og det hele, blodig hånd signaliserer sjangeren. Men – objektivt sett, en fin markering av tjue år med penn sånn for min del. Stas.

Hvis pengene var målet

Følgende innlegg er en kronikk signert undertegnede og publisert i VG 22. september 2013. Kronikken fokuserer på pengesporet og er utdypet i min bok om Scandanavian Star – Dødens Seilas.


-->

Hvis pengene var målet

Kronikk av Kjell Ola Dahl, forfatter av Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene

Politiets utpekte brannstifter døde tjue minutter etter at dødsbrannen startet. I dag vet vi  at det ble antent nye branner lenge etter at mannen døde og skipet var evakuert.

Hvis politiets konklusjon var feil, står man i dag overfor tre mulige scenarier.

– Gjerningsmannen hadde irrasjonelle motiver slik politiet hevdet, men politiet pekte ut feil person.

– Gjerningsmannen var en person som hadde rasjonelle motiver.

– Det sto ulike gjerningsmenn bak ulike branner.

Alternativ én er svært lite sannsynlig, siden skipet var evakuert da nye branner ble antent. De rasjonelle motiver som måtte ligge i alternativ to, er mest sannsynlig økonomiske. Man kan selvsagt hypotetisk sett postulere annet, for eksempel at noen tente på hele skipet for å drepe én spesiell passasjer, men slikt faller på sin egen urimelighet når det ble antent nye branner etter at skipet var evakuert.

Det har i den senere tid vært presentert mange argumenter for at brannen var del av en planlagt forsikringssvindel. På den annen side viser økonomien i saken at alternativ tre også er en hypotese politiet bør arbeide videre med.

Selgeren –Seaescape eide fortsatt skipet da det sto i brann. Transaksjonen var påbegynt men ikke sluttført. Det uheldige var at politi og granskingsutvalg aldri grundig etterforsket omstendighetene rundt det at Seaescape fortsatt eide skipet da det brant. Siden både kjøper og selger gjorde flere krumspring i tiden etter brannen, burde politiet ha reagert. For eksempel: Hvorfor meldte Henrik Johansen seg som eier 7. april når han måtte vite at det ikke var tilfelle? Hvorfor avviste Seaescape først alt eierskap for siden å tverrvende i dette spørsmålet?

Årsakene er i dag kjent, men dessverre lite påaktet. Jyllandsposten og Bergens Tidende kunne i 1997 avsløre sider ved avtaleverket mellom partene som ble holdt skjult for politi og granskingsutvalg i 1990: Avtalene mellom kjøper og selger omhandlet hele fire skip. Henrik Johansen hadde behov for å plassere en mengde penger for å unngå beskatning. Samtidig behøvde Seaescape penger til komme ut av økonomisk skvis. For å løse problemet etablerte Johansen selskaper i karibiske skatteparadiser. Disse selskapene skulle kjøpe hvert sitt skip fra Seaescape, som straks skulle leie båtene tilbake. Slik skulle Seaescape få tilført cash til å løse likviditetskrisen – samtidig som driften av skipene ble opprettholdt og rederiet beholdt inntjeningen på dem. Johansens kommandittselskaper ble gjennom investeringene påførte store underskudd  som igjen ville bli dekket opp med bidrag fra danske skattemyndigheter.

En av kontraktene var annerledes. Den gjaldt Scandinavian Star som Johansen selv skulle drifte mellom Norge og Danmark. Siden Scandinavian Star var i svært dårlig forfatning, burde politiet ha gransket hvorfor kjøpesummen på elendigheten var to til tre ganger så høy som på de andre skipene. Hadde politiet gransket dette, ville de muligens klart å snuse seg fram til uglen i mosen – nemlig at kontraktspakken partene imellom var bygget omkring et skattebedrageri.

Det som sto på spill økonomisk da båten brant var mye mer enn forsikringspengene på Scandinavian Star. Den totale kontraktspakken var verdt nærmere 50 millioner dollar. Til sammenligning var skipet forsikret for 24 millioner dollar.

Johansen hadde fått en absolutt deadline fra danske skattemyndigheter. Scandinavian Star måtte være satt i drift og betalt før 1. april 1990. Han hadde med nød og neppe klart å sette båten i drift, full av sikkerhetsmangler. Men han hadde ikke rukket å  betale. Den nødvendige bankgarantien kunne han legge på bordet fredag 6. april. Hva skattemyndighetene ville foreta seg i den forbindelse visste ingen. Men sannsynligheten for godkjenning var stor. Johansen kunne forklare betalingsforsinkelsen. Idet båten brenner natt til lørdag står selger fortsatt som registrert eier i skipsregisteret. Nå blir situasjonen svært usikker for både kjøper og selger. Ingen av dem vet hvilket skadeomfang båten påføres – eller hvordan danske skattemyndigheter og skipsregister vil forholde seg til den nye situasjonen.

For selgeren vil worst case scenario være at kemneren underkjenner Johansens investering i og med at skipet muligens ikke kan driftes videre. På den annen side: Selger har pant i forsikringen. Hvis kontraktspakken på 50 mill skulle ryke – vil en omfattende ødeleggelse av skipet kunne gi nesten halve potten utbetalt. Vi ser altså at alternativ tre over ikke er en usannsynlig forklaring på sabotasjeaksjoner etter at skipet var evakuert. For hvis potten var på 50 millioner dollar, hvorfor tenne på Scandinavian Star og hale i land maks halve gevinsten? 

Fasit ble at selger fikk i pose og sekk. Granskingsutvalget tok for god fisk alt partene valgte å si om kjøp og salg. Kontraktene ble gjennomført uten offentlighetens vitende. Skadene etter endt sabotasje ble taksert til 14 millioner dollar, et beløp som også ble holdt hemmelig. Først etter press fra Folketinget mange år senere, gikk den danske riksadvokaten inn i Johansens ligning og fant at forsikringsselskapet utbetalte takstbeløpet til Johansen, penger som Johansen lydig overførte videre til selgers konto.

Boka er ute!

Romanen Lindemans siste reise er nå i en bokhandel nær deg. Boka er den tredje og siste i familiekrøniken Lindeman & Sachs. Boka kan handles over nett. Du kan kjøpe den ved å klikke her!

Hvis du vil lese mer om Lindemans & Sachs-trilogien og Lindemans siste reise, klikk her!

VG kjører Scandinavian Star

Ny artikkel i VG i dag om mysteriet Scandinavian Star og oljebrannen som ble antent etter at politiets brannstifter er død.

Les VGs artikkel her!

Kjenner vi avisen rett vil det komme mer.

Vil du ha hele historien?

Da bør du lese boka Dødens Seilas, Scandinavian Star og gåtene som jeg ga ut i fjor og som satte  skredet i gang.

I boka gås politiets etterforskning etter sømmene. Politiets gjerningsmann var en lastebilsjåfør som selv døde i brannen. Hva hvis politiet tok feil? 

Spørsmålet gir tre mulige svar:
1. Gjerningsmannen var en annen, og var – som politiets syndebukk – drevet av irrasjonelle motiver
2. Gjerningsmannen var en person drevet av rasjonelle motiver.
3. Det var ulike gjerningsmenn til ulike branner.

Boka Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene følger pengesporet som gir svaret.

Boka kan du kjøpe direkte fra Pax forlag ved å klikke her!

Boka selges med redusert pris hvis du kjøper direkte fra forlaget.

Lindemans siste reise - ny roman i august.

Med Lindemans siste reise er trilogien fullført. Lindemans siste reise vil  i august/september foreligge  i tekst på papir og som e-bok. Den vil også foreligge som Lydbok, innlest av Gisken Armand.

Handlingen foregår i 2012. Boka skal leses som en selvstendig roman. På den annen side. Det er ikke dumt å hilst på Renate, Anders, Erling og de andre fra før. De har som meg vært gjennom en lang reise.  

Lindeman & Sachs utkom første gang i 2006. Da hadde jeg jobbet lenge med romanen. Lindemans tivoli utkom i 2008. Den ble lansert samme uke som finanskrisen var et faktum. Da hadde familien Lindeman vært gjennom det uskyldsrene 70-tallet, det rånete og jappete 80-tallet og det ekstremt kyniske 90-tallet – som la grunnlaget for den samme krisen.

Men hva kommer etter en finanskriser, oppturer, nedturer, livsvalg, nederlag og  levde liv?
Lindemans siste reise har ikke overraskende nye fokus på og fra karakterene den handler om.

Både Lindeman & Sachs og Lindemans tivoli vil komme i nye pocketutgaver med nye omslag.

Les mer her

En liten gyllen ring ute i Kroatia

Og jeg er invitert til Zagreb i september!
Kult.

Ny roman i august!

Gyllent på Balkan og andre steder

En liten gyllen ring er bekreftet solgt til Makedonia. Fra før er serien solgt til flere land – deriblant Kroatia. Det brer altså om seg på Balkan – og jeg skal til Zagreb og snakke norsk krim i september.

Jeg ønsker både romanen og Gunnarstranda lykke til og håper boken gir mersmak hos makedonske leserne.

Andre forestående utgivelser: Isbaderen skal snart ut i Frankrike, Italia og Polen.

I august kommer bok tre i trilogien Lindeman & Sachs ut i Norge. Romanen har tittelen Lindemans siste reise.

Første bok i trilogien, Lindeman & Sachs ble gitt ut i 2006
Bok to i trilogien, Lindemans tivoli ble gitt ut i 2008.Begge utgivelsene er også gitt ut i paperback. Nye paperbackutgivelser er på trappene i forbindelse med utgivelsen av bok 3: Lindemans siste reise.

Kronikken om Pengesporet

Denne kronikken ble første gang trykket i Aftenposten 2. mai 2013. 

-->

Hva er pengesporet i saken om massedrapet på M/S Scandinavian Star?

Kronikk av Kjell Ola Dahl

Da jeg under arbeidet med boken Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene intervjuet daværende påtaleansvarlige jurist om eierskapet, kunne han fortelle at han under sjøforklaringen i 1990 var blitt tilsnakket av en advokat som sa han representerte eierne av skipet. «Fint,» hadde påtalejuristen svart, «da vet jeg hvem jeg skal forholde meg til.» På mitt oppfølgingsspørsmål om hvilken eier advokaten hadde representert, svarte juristen at han fra da av forholdt seg til advokaten. Hvem advokaten måtte representere var for ham uinteressant.

Unnfallenheten overfor eierskap var en gedigen skivebom gjort av politiet i 1990. En av årsakene er at det sto mange penger på spill i aprildagene etter katastrofen – mye større beløp enn summen skipet var forsikret for. Hvis politiet den gang hadde etterforsket pengesporet, ville de hatt muligheten til å straffeforfølge folkene som sto ansvarlig for mange menneskers død, som sto bak et gigantisk skattebedrageri og de som saboterte skipet med nye antenninger slik at bakmennene fikk utbetalt et urettmessig høyt forsikringsbeløp.

Skattebedrageriet

Det var to parter som planla skattebedrageriet. Aktørene på den ene siden representerte  rederiet Seaescape i Miami. Den andre var eiendomsinvestoren Henrik Johansen i København.

Henrik Johansen hadde høsten 1989 solgt rederiet Vognmandsruten med formidabel gevinst. Samme høst gikk rederiet DANO-linjen bankerott. Henrik Johansen kjøpte seg inn. DANO-linjen hadde operert fergen Holger Danske mellom Oslo og Frederikshavn. Holger Danske var brannskadet. Johansen behøvde nytt skip. Dette fikk han ved å kjøpe M/S Scandinavian Star av rederiet Seaescape.

Det vi vet i dag er at transaksjonen mellom partene ikke bare omfattet dette skipet alene. Johansen skulle kjøpe en hel flåte av Seaescape. Han skulle kjøpe fergene Scandinavian Sun, Scandinavian Song og Sun Fiesta. Totalt fire skip. Bare én av fergene skulle seile mellom Danmark og Norge. Hvorfor kjøpe tre andre i tillegg?

Svaret finner vi ved å følge pengesporet. Kjøpene foregikk ved at Johansen opprettet selskaper i skatteparadiser i Karibia. Disse selskapene kjøpte hver sin ferge og chartret den så tilbake til selgeren – Seaescape. Hvorfor? Svaret ligger i en kombinasjon av pengeproblemer og grådighet

Seaescape hadde operert kasinocruise fra Miami gjennom hele åttitallet. Det hadde de gjort med flere skip registrert i skatteparadiser og besetning ansatt i selskaper registrert i skatteparadiser – samtidig som skutene ble operert fra USA. Nå hadde amerikanske myndigheter fått nok. Kemneren i USA krevde skatt for alle besetningsmedlemmers lønn, fremmet med tilbakevirkende kraft. Seaescape skyldte enorme pengebeløp.

Samtidig sitter Johansen i København med en pengegevinst han må skatte av hvis han ikke investerer beløpet i ny virksomhet. Johansen kjøper Scandianvian Star gjennom et kommandittselskap. Dette er genistreken. Kommandittlovgivningen gjør at så lenge selskapet går med underskudd, vil han få tilbake underskuddet fra staten. Vi har altså to parter som inngår en serie av kontrakter der de bruker den danske stat som økonomisk melkeku. Bidraget fra den danske stat gjør at både kjøper og selger vinner på handelen hvis bare prisen er høy nok. Seaescape hadde i en charteravtale som ble sluttført 30 mars betalt til sammen 10,3 millioner dollar for Scandinavian Star. De selger skipet samme dag til Johansen for over dobbel pris, 21,7 millioner dollar.

Metoden med å selge et skip for å frigjøre pengeverdien og etterpå leie skipet tilbake, er mye brukt i shipping og i utgangspunktet ikke ulovlig. Metoden ble brukt allerede i 1983 av daværende finansdirektør i rederiet DFDS. Rederiet slet økonomisk. Fergen Dana Anglia ble solgt men chartret tilbake. Dermed fikk DFDS frigjort kontanter til å betjene gjeld som et datterselskap hadde opparbeidet seg i USA. Det interessante i vår sak er at denne mannen – finansdirektøren i DFDS, er den samme mannen som gjennomførte kontraktene med Henrik Johansen, bakmannen i Seaescape – Niels Erik Lund.

Iscenesettelsen rundt Johansens kjøp av fire skip består i at prisene er fikset av to parter som kokelimonker seg i mellom mens danske skattebetalere finansierer gildet.  

Hva sto økonomisk på spill da skipet sto i brann?

Den danske kemneren hadde gitt Johansen en absolutt siste frist for reinvestering av pengene han tjente på salg av Vognmandsruten. Han måtte ha kjøpt og satt Scandinavian Star i drift før 1. April 1990 for å høste skattefordelen. Han holder tidsfristen. Men skipet er en flytende rønne. Det er rotter og kakerlakker om bord. Lugarer er nedkjørt, sprinkleranlegget ødelagt, defekte livbåter, manglende branndører osv. Men Johansen bekymrer seg lite for manglende sikkerhet. Hans bekymring knytter seg til logistikken i pengeflyttekjeden. Gevinsten fra salget av Vognmandsruten står ennå ikke på konto. Han får ikke lagt cash på bordet. Dette blir løst når han endelig får en bankgaranti 6. april. Men eierskapet til skipet blir ikke endret i skipsregisteret denne dagen. Selgeren blir fortsatt stående registrert som eier. Dette er katastrofe for både kjøper og selger idet Scandinavian Star står i brann natt til 7. april. Ingen vet i det øyeblikket hvordan danske skattemyndigheter vil forholde seg til brannen og det faktum at Johansen ikke er registrert som eier av båten. Skattefordelen er avhengig av at Johansen eier skipet. Alt står på spill. Hvis ikke Johansen får høstet skattegevinsten ryker planen. Da må han kjøpe et vrak til vanvittig overpris uten å få penger tilbake fra staten.

Dette forholdet får Henrik Johansen til å løpe til Frederiksberg politikammer lørdag morgen og melde seg som eier av skipet uten å være det. Det er det samme forholdet som gjør at Seaescape etter brannen avviser eierskap. Først 14. mai hevder Seaescape eierskap til skipet.  Da har skattemyndighetene godkjent handelen – og det er klart at Seaescape soper inn forsikringspengene. Det er det samme forholdet som mest sannsynlig ligger bak sabotasjeaksjonene, antenningen av nye branner, som øker forsikringsutbetalingen.

Når Oslopolitiet nå hevder at de vil ta opp igjen etterforskningen av massedrapene på Scandinavian Star, betyr det at politiet må ta til vettet og gi pengesporet høy prioritet. Gåten Scandianvian Star vil aldri bli løst med ensidig brannteknisk tilnærming. Det gikk helt feil i 1990. Tiden er inne til å bøte skaden og gjøre jobben skikkelig.