Ny etikett til bloggarkivet

Det skjer mye knyttet til katastrofen Scandinavian Star for tiden. På tirsdag 20. januar vedtok Stortingets Kontroll og Konstitusjonskomité offentlig gransking snart 25 år etter katastrofen. Jeg minner i den forbindelse om at Den Norske Riksadvokaten så sent som i 2012 avviste gjenopptakelse av saken med det merkverdige halehenget at vedtaket ikke kunne påklages. Han om det. Vedtaket er behørig omtalt i boka Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene

Jeg har siden boka  kom ut høsten 2012 publisert flere kronikker i dagspressen om temaet Scandinavian Star. De er nå samlet på egen etikett her på bloggen  Kronikker Scandinavian Star. Jeg har på følelsen av at det kommer fler.

I neste uke debatterer Stortinget foreldelse og snart offentliggjør politiet sine funn etter granskingen av pengesporet de ble pålagt av Riksadvokaten i fjor. I den forbindelse vil sakkyndige også offentliggjøre (får vi anta) sin rapport om bruddet i Hydraulikkoljerøret under dekk.

Min mening om oppnevningen av de sakkyndige kan du lese her: Ny skandale i en serie.

Første slag er vunnet

Mandag ble det klart at Stortingets kontroll og Konstitusjonskomité iverksetter gransking av katastrofen Scandinavian Star. Det er en seier for overlevende og etterlatte etter katastrofen. Men også for det norske folk. Med en uavhengig gransking av saken vil man med stor sannsynlgihet få belyst alle sider ved katastrofen – også de som interessentgrupper og aktører av prestisjehensyn har forsøkt å tåkelegge. Nå gjenstår saken om foreldelse som skal opp i Stortinget til uka.

I Norge var det lenge en 25 års foreldelsesfrist for alvorlige kriminalsaker. Denne ble opphevet i fjor. Men ved en glipp ble ikke mordbrann tatt med. Dermed kan altså norgeshistoriens største massedrap i fredstid riskere å bli foreldet som straffesak 7 april 2015. Hvis det skjer, går skandalen inn i historiebøkene som uoppklart.

Imidlertid var det en våken justispolitiker i Senterpartiet – Jenny Klinge som tok tak i dette oktober i fjor. Stortinget skulle behandle oppheving av foreldelse for mordbrann før jul 2014. Men saken er blitt utsatt flere ganger. Den skal nå behandles på tirsdag 27. januar. Dette er om mulig det viktigste slaget som står om denen saken. På den annen side, en må regne med at Strotingsflertallet vedtar oppheving av foreldelse.

Vil du vite noen av årsakene til at det nedsettes en granksingskommisjon? Les kronikk her!

Vil du vite mer om mordbrannkatastrofen som her levd i nyhetsbildet i snart 25 år? Boka Dødens Seilas, Scandinavian Star og gåtene kan bestilles her!

Hvorfor Stortinget bør granske katastrofen Scandinavian Star

Denne kronikken ble publisert i Dagbladet 20. januar 2015

Stortinget ble feilinformert

Saken ble i 1991 henlagt fordi politiets utpekte gjerningsmann var død. Det har siden vist seg at politiets konklusjon var feil. Det fantes ikke beviser mot mannen som døde få minutter etter at dødsbrannen brøt ut. Dette ble også stadfestet av politiet i 2014. Politiet fastslo dermed at påtalemakten den gang både feilet – og – feilinformerte Stortinget.

Uløste mysterier

De sakkyndige gjorde grundig arbeid med å analysere hvordan dødsbrannen ble antent og spredte seg. Men dessverre satt ikke de sakkyndige med skipsteknisk spisskompetanse. Konsekvensen ble blant annet et uløst mysterium knyttet til et brudd i et hydraulikkoljerør i en passasjerkorridor. Når det gjaldt skipets tekniske beskaffenhet, støttet de  sakkyndige seg på bistand fra skipets maskinsjef. Men maskinsjefen var ikke uhildet. Han var ombord i skipet da brannen oppsto. Han befant seg under dekk da rørbruddet oppsto og båten var under slep. Han var til overmål ansatt i selgende rederi så lenge han var knyttet til skipet.

Uforklarlig utbrenning

De sakkyndige ga aldri noen forklaring på utbrenning i det såkalte krematoriet – en seksjon på dekk 5, i etasjen over rørbruddet. Dette området var utbrent kort etter at hovedbrannen oppsto. Utbrenningen ble dokumentert av Staffkaptein Karsten Hansen som saumfarte området på jakt etter overlevende. Han dokumenterte at de drepte som befant seg her, var uten brannskader. 24 timer senere var de drepte på stedet brent opp til forstøving. Området var fullstendig ødelagt av nye brannherjinger. Også materiale som skal hindre brannspredning på stedet var brannskadet. Nye datasimuleringer viser at det på stedet ikke fantes naturlig tilgang på brannmateriale til å avstedkomme disse skadene.

Uforklarlig antenning

De sakkyndige forsøkte heller aldri å forklare hvordan det kunne oppstå brann da skipet lå ved kai i Lysekil. Denne brannen oppsto i et område av skipet som hadde vært helt uberørt av brann. Siden brann ikke kan oppstå av seg selv burde de sakkyndige ha reagert.

Manipulerte dokumenter

Skipet ble kort tid før katastrofen omsatt for ca 10 millioner US Dollar, deretter solgt videre for over dobbel pris og til slutt overforsikret til en sum av 24 millioner dollar. Forsikringsdokumentet som ble vist fram i sjøretten var manipulert. En halv side som viste navnet på forsikringstakers og rettmessig eiers identitet var fjernet. Slikt kan muligens være tilfeldig. Men i tillegg kommer det faktum at politiet aldri interesserte seg for hvem som fikk utbetalt forsikringspengene. Den danske riksadvokaten fant mottakerens identitet først femten år etter skipskatastrofen. Hvilken kjøpesum som ble betalt fra hvem til hvem, eller om det i det hele tatt ble betalt noe som helst, ble heller aldri dokumentert av politiet.

Oslopolitiet skulle aldri etterforsket mordbrannen

Nylig har det svenske sjøfartsverket plottet posisjonene til Scandinavian Star og Stena Saga etter dekksdagbøker, radarposisjoner og tidspunkt for mayday sendt fra Scandinavian Star. Registreringen viser at skipet befant seg i svensk territorialfarvann hele tiden fra dødsbrannen startet til det ankom havn. Dette betyr at mordbrannen var en sak for svensk politi. Norsk påtalemakt har i årene etter 1990 ikke kunne gi juridisk begrunnelse for hvorfor det ble et politikammer i Norge som startet etterforskning.

Politiet erkjente justismord

Våren 2013 var undertegnede og Stiftelsen Ny Etterforskning av Katastrofen Scandinavian Star medarrangører  av en pressekonferanse om de overnevnte forholdene. Den massive pressedekningen førte til at Oslopolitiet i sin tur satte ned en prosjektgruppe som skulle se på katastrofen på nytt. Denne prosjektgruppen hadde sitt arbeid ferdig i mars 2014. To og en halv måned senere offentliggjorde politiet rapporten.  Politiet slo fast at det ikke fantes beviser mot den utpekte gjerningsmannen fra 1990. På tross av at dette, ville ikke politiet anbefale etterforsking av hvem som faktisk antente brannen som resulterte i det største massedrap i Norge i fredstid.  Annen videre etterforskning ble heller ikke anbefalt av politiet.

Politiet bidro til ytterligere uklarhet

Politiet avviste på samme pressekonferanse alle spekulasjoner knyttet til bruddet i hydraulikkrøret. Politiet kunne fortelle at de hadde fått vite av en svensk entreprenør at vedkommende selskap hadde skapt rørbruddet etter at skipet ankom havn i Lysekil og all brann var slukket. Politiets informasjon var sensasjonell og førte til at Stiftelsen umiddelbart tok kontakt med entreprenøren, som fortalte en helt annen versjon enn politiets. Entreprenøren hadde over hodet ikke gjort noe arbeid med hydraulikken om bord. Derimot hadde selskapet fordi det allerede var brudd i rørsystemet latt hydraulikksystemet stå urørt og isteden brukt gaffeltruck til å losse skipet for passasjerenes biler. Når politi og aktør gir ulike versjoner av samme sak kan bare uavhengig tredjepart skape klarhet i hva som faktisk skjedde.

Nye datasimuleringer gir funn som politiet overså fullstendig

På samme pressekonferanse i juni 2014 ble politiet spurt om hvordan den totale utbrenningen kunne skje i det såkalte krematoriet. Politiets svar var at skadene oppsto da passasjerenes bagasje begynte å brenne. Til orientering: Datasimuleringer gjennomført av Stiftelsen  (for øvrig gjort med samme verktøy som ble brukt til å analysere katastrofen i World Trade Center 11. september  2001) viser at det må tilføres energimengder tilsvarende minimum 20 000 liter diesel for å lage skadene som skjedde på dette stedet. 20 000 liter diesel tilsvarer 100 fat med brennstoff som tilsvarer full tank på ca 500 personbiler. Denne typen funn tilsier at en gransking av katastrofen ikke bør begrenses til det mandat politiet fikk av Riksadvokaten i fjor.

For snevert fokus

Oslos Politimester ba på politiets pressekonferanse 13. juni 2014  riksadvokaten igangsette en ny og begrenset etterforskning av økonomi- og eierforholdene i saken. Dette er vel og bra. Ulempen er bare at kriminelle handlinger knyttet til sakens økonomi når de en gang dokumenteres, vil være strafferettslig foreldet. Politiets nye begrensede etterforskning vil altså knapt avstedkomme strafferettslig oppgjør.

Konklusjonen blir at Norges politi og påtalemakt har gått på så mange feilskjær at de bør overlate jobben en instans uten prestisjemessig binding til saken. Norgeshistoriens største massedrap i fredstid kan best opplyses med en uavhengig gransking i regi av Norges Storting.

Ny skandale i en serie

Dagbladet melder i dag  (lørdag 15.november 2014) at Oslo Tingrett har oppnevnt Kjell Schmidt Pedersen og Øystein Jæger Mæland som sakkyndige for å utrede den såkalte hydraulikkbrannen ombord i Scandinavian Star. Hvis dette medfører riktighet er det en skandale. Schmidt Pedersen og Mæland var de samme sakkyndige som arkiverte og bortforklarte denne brannen som ikke betydningsfull i 1990.

Problemet  var i 1990 og er i dag det samme: Ingen av de to branningeniørene har skipsteknisk kompetanse. Den gang allierte de seg med maskinsjefen ombord på Scandinavian star for å forstå hva som kunne ha skjedd. Det var en beslutning som politiet burde ha stanset.  Maskinsjefen var nemlig ombord i skipet da det brant under slep - i 300-korridoren der denne hydraulikkbrannen forløp. De to ingeniørene tok heller ikke hensyn til at den samme maskinsjefen av brannmannskapene ble beskyldt for sabotasje mens han befant seg om bord.  Den samme maskinsjefen var ansatt av selgende rederi da det brant, det selgende rederi som var mottakeren av  det totale forsikringsbeløpet som nettopp denne brannen avgjorde størrelsen på.

Hvis Dabladets oppslag medfører riktighet er oppnevningen bare en ny skandale i en serie av uforståelige hendelser i regi av norsk påtalemakt i denne saken.

–Mannen som idag leder politiets begrensede etterforskning av saken Scandinavian Star – Terje Beckman Dahl – var i stand til å bortforklarte den samme hydraulikkbrannen i år som naturlig avbrenning av passasjerers bagasje. Det skjedde på pressekonferansen politiet holdt i juni.

–Riksadvokaten fant det helt naturlig at Oslopolitiets prosjektgruppe som på pressekonferansen i juni i år var i stand til å hvitvaske Oslopolitiets etterforskning i 1990 – skulle være de samme som nå gjennomfører ny etterforskning.

– Oslo Tingrett har oppnevnt bistandsadvokater til overlevende og etterlatte, men unnlot å oppnevne bistandsadvokat til enken etter Erik mørk Andersen– mannen som urettmessig fikk skylda for det hele. En kvinne som har måttet leve med beskyldningen om at ektemannen sto bak massedrap.

Det er bare en eneste verdig utgang på farsen som nå pågår: Stortingen må nedsette en uavhengig granskingskommisjon som snur hver stein i saken Scandinavian Star – også steinene som Norges Riksadvokat og Oslopolitiet sitter på.

Ny etterforskning – nesten halv seier

I dag ble det klart at Riksadvokaten ber Oslopolitiet iverksette ny etterforskning i saken Scandinavian Star.

Riksadvokaten følger altså Politimester Sjøvolds anmodning i brev av 13. juni der han ber om ny, begrenset etterforskning for å finne mulige økonomiske motiver bak mordbrannen.

Det er en slags seier. Men bare en halv seier. Da jeg fortsatt skrev på boka Dødens Seilas, i januar 2012, avviste Riksadvokaten den siste gjentopptakelsesbegjæring fra de overlevende og etterlatte. Det ble gjort med arrogant penn. Riksadvokaten hoverte over innsigelsene og begrunnet til slutt avslaget i hensynet til de eventuelt mistenkte.

Det er utgitt en bok, og kommet innspill fra eksperter etter dette. Problemet er at Riksadvokatens avslag i 2012 ikke er det første. Det er det siste i en lang serie. Riksadvokaten har forsvart politiets arbeid i 1990 gang på gang.  Det er lite betryggende at riksadvokaten i dagens bekjentgjørelse hverken anser seg selv eller Oslopolitiet som inhabile.  Riksadvokaten skriver i sitt brev til politimester Sjøvold om sin habilitet. Han skriver at hneleggelsen mot den utpekte lastebilsjåføren i 1991 ble gjort av hans forgjenger Rieber Mohn. Om sine egne henleggelser i 2002 og 2012 skriver han at det ikke er ekstraordinært og ingen inhabilitetsgrunn at en representant for påtalemakten tidligere har truffet påtalemessige beslutninger i en sak. Om dette skulle være juridisk korrekt er det i alle fall lite klokt.

Det er viktig at publikum og spesielt overlevende og etterlatte – de viktigste  pådriverne i saken de siste 25 år – har tillit til de som skal oppklare saken. Det skal godt gjøres å ha tillit til etterforskerne når faktum er at Oslopolitiet bare for to uker siden presenterte en rapport på 191 sider hvor konklusjonen ble at de frarådet ny etterforskning. I hvilken grad har mannskapet bak rapporten evne til å se bort fra egne konklusjoner når de starter arbeidet?

Riksadvokaten skriver i det samme brevet til politimesteren om politiets habilitet: Det er viktig at politiet nå kan fortsette i et etterforskningsspor uten unødige forsinkelser, herunder unødig utskifting av personell som har opparbeidet seg god kunnskap om saken. Igjen: Hvilken tillit kan publikum ha til en gruppe som før de starter jobben har samlet seg om avvisning av ny etterforskning!

Politimester Sjøvolds begjæring gjaldt å etterforske sakens økonomi. Det er svært positivt at høyeste påtalemakt bifaller dette. Men det er lite betryggende at Oslopolitiet i sin prosjektrapport fra 13. juni både ser bort fra vesentlige fakta og konkluderer med intet mistenkelig forhold når de vurderer omsetningspris og forsikringsbeløp på skipet. Hvem av forfatterne bak rapporten skal nå se på dette forholdet uhildet?  

Riksadvokaten bekjentgjør at han vil ha to sakkyndige til å undersøke hvorvidt brannen i 300-seksjonen (den såkalte hydraulikkbrannen) var en ny selvstendig brann eller følgebrann. Hvorfor ikke nevne opp nye sakkyndige når de to karenes konklusjoner fra 1990 på alle punkter er imøtegått av branneksperter siden?

En annen viktig mangel ved riksadvokatens beslutning er sidene ved brannen som han ikke berører: Brannen i Lysekil. I ettertid har ekspert på ekspert konkludert med at denne brannen ikke kan ha vært en følgebrann. Den må ha vært påsatt. Den ble dessuten påsatt mange timer etter at annen brann var slukket. De sakkyndige i 1990 lot være  å granske hendelsen. Det samme unnlatenheten rammet politiet i 1990. Så hvorfor beordrer ikke riksadvokaten ny etterforskning av nettopp denne brannen?

Den største feilen påtalemakten gjorde i 1990 var å gi granskerne et begrenset mandat. De skulle bare finne ut hva som skjedde den første timen istedenfor å granske det fulle hendelsesforløpet. Dette resulterte i feil, mangelfulle analyser samt svak og ufullstendig politietterforskning. Hvorfor gjøre feilen om igjen? Hvorfor bare beordre begrenset etterforskning?

Hvis du først skal ned, hvorfor ikke gå hele veien?

Justismordet som Oslopolitiet vil opprettholde

såkalt pressekonferanse i regi av Oslo Politikammer)

Som kjent er det dissens i Oslopolitiet når det gjelder forholdet til norgeshistoriens største massedrap i fredstid. Politiets prosjektgruppe anbefaler ikke ny etterforskning mens politimester Sjøvold gjør det motsatte. 

Først til Politiets prosjektgruppe:

Som kjent ble Erik Mørk Andersen – en av de omkomne ombord på Scandinavian Star – utpekt som gjerningsmann og ansvarlig for 159 menneskers død. Saken mot ham ble henlagt (av statsavokat, nå riksadvokat Tor Aksel Busch) fordi Mørk andersen var død og dermed hverken kunne siktes eller domfelles.

Politiet har i ettertid fått kritikk for sin konklusjon. Gjentatte ganger har riksadvokaten avslått ny etterforskning. Nå har politiets prosjektgruppe gått 1990-etterforskningen etter i sømmene. Deres konklusjon er (side 87 i rapporten):

Prosjektgruppen finner ikke bevismessig grunnlag til å konkludere med at Mørk Andersen med "stor grad av sannsynlighet" (politiets kursivering og anføring) er gjerningsmannen, og kan følgelig ikke (politiets understreking) stille seg bak konklusjonen fra etterforskning i 1990.

Med andre ord: Jobben i 1990 ble ikke gjort bra nok. Daværende politimester Willy Hauglis og stasadvoaktens forsikringer om at den danske lastebilsjåføren var gjerningsmann var og er feil. Det ble begått et justismord. Han ble ikke dømt i en rettssal, han fikk aldri forsvare seg.  Han fikk sitt ettermæle ødelagt og trukket ned i søla – av politiet. Familien hans måtte ta belastningen med å framstå som ektefelle og barna til en utpekt massemorder. Her sitter politiet med et stort, etisk juridisk og moralsk ansvar.

ALLIKEVEL VIL IKKE POLITIETS PROSJEKTGRUPPE ANBEFALE NY ETTERFORSKNING!!!!

Politiet gjorde feil men vil ikke rette feilen. Dette er en skandale. Det er også en skandale at politimester Sjøvolds anmodning om ny etterforskning utelukkende gjelder å søke etter økonomiske motiver for brannstiftelse. 

Norsk politi bør heller ta til vettet. Gå ut bredt. Finn gjerningsmannen. Prøv. Det er fremdeles folk med sterke interesser i Scandinavian Star i 1990 som ikke er avhørt. Hva med å ta den praten nå?

Først fram og så tilbake!

Det ble en selsom opplevelse å bivåne politiets forsøk på å håndtere Scandinavian Star 24 år etter. Jeg fikk følelsen av å sitte som publikummer til et dårlig regissert teaterstykke. Politiet brukte den metoden de kan best: Good cop/bad cop.

Oslopolitiet nedsatte i september 2013 en arbeidsgruppe bestående av en påstått mengde politifolk. De skulle se på grunnlaget for å starte ny etterforskning av katastrofen om bord på Scandinavian Star i 1990. Foranledningen var en massiv opinion og en massiv kritisert etterforskning fra den gang.

Resultatet blir ferdig 14 mars 2014. Men politiet gjør ingenting. Først tre måneder senere innkaller politiet Stiftelsen for ny etterforskning,og Støttegruppen for de overlevende og etterlatte til offentliggjøring av rapporten og pressekonferanse.

Som forfatter av boken Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene, hadde jeg i snart tre måneder sittet med en stygg forutanelse. Hvorfor bruker politiet så himla lang tid på å finne ut hvordan de skal slippe katten ut av sekken? Vel – svaret kom og det var ingen god opplevelse.

Først Good cop: Oslos Politimester Sjøvold sier han vil anbefale overordnet påtalemakt (les: Riksadvokat Tor Aksel Busch) å gjenoppta deler av etterforskningen, spesielt de økonomiske sidene ved saken.

Ingenting gleder mer. Det sitter overlevende, etterlatte, ildsjeler i salen og kjenner at endelig blir de hørt, endelig har de lykkes.

Personlig blir jeg svært lettet. Som jeg konkluderer i boka: Det er bare en vei som leder til forståelsen av hva som skjedde katastrofenatten og i ettertiden. Det er gjennom å følge pengesporet. Selgende reders pengeproblemer, kjøpende reders skatteprosjekt, de skjulte samarbeidet de to imellom, kontraktssummen, vilkårene og hva som reelt sto på spill økonomisk da båten sto i flammer.

Pause.

Det er klart for Bad Cop. Terje Beckman Dahl skal redegjøre for hva det påståtte antall hardtarbeidende politislitere har arbeidet med i måneder.

Det begynner ikke så bra. Han sier at fergen var på vei fra Oslo til København. Han retter seg. Jo, selvsagt skulle ferga til Frederikshavn.

Så redegjør han for politiets daværende etterforskningsprosjekter. Han sier han sladder navnene på de personlig mistenkte av personvernhensyn. Det går heller ikke så bra. Det ene navnet han slatter er navnet på en slepebåt. Men vi holder kjeft. Vi er bedt om å vente med kommentarer og ennå har vi ikke hørt budskapet.

Men budskapet kommer. Det var to branner om bord i båten.

Hva? Har de ikke leste analysene? Scansen Consult? Pantektor? Sinstef selv?

Neida. Politiet konkluderer det samme som de gjorde i 1990. Dette er altså konklusjoner som selv Sintef i dag ikke går gode for.  

Hva er dette?

Erik Mørk Andersen. Mannen som døde  etter tjue minutters brann og som ble sittende med all skyld uten at politiet hadde ett eneste bevis. Politiet: Vi kan ikke utelukke at han var brannstifter.  De inviterte: Hva er det vi sitter og hører på?

Deretter går det slag i slag. Oslopolitiets påståtte store, omfattende og hardtarbeidende arbeidsgruppe hvitvasker fullstendig etterforskningen fra 1990. De finner ikke noe betenkelig ved at båten som ble kjøpt for ti dollar (ja, du leste riktig, Også bad cop poengterte det) samme dag ble solgt videre for tjueenkommasjumillioner dollar (ja, du leste riktig).

Bad Cops konklusjon: Båten er brent opp. Vi kan ikke finne nye tekniske bevis. Vi vil altså ikke anbefale ny etterforskning.

Hva er nå situasjonen?

Jo: Vi har en anmodning om ny etterforskning sendt til riksadvokaten fra en velmenende politimester. Det han har å støtte seg på er en såkalt politifaglig konklusjon som sier det motsatte. Mannen som skal avgjøre suppa er den samme mannen som var statsadvokat i 1990, som forsvarte daværende etterforskeres konklusjon med nebb og klør og som x antall ganger med arrogant penn har avvist de etterlattes krav om ny etterforskning.  Den samme riksadvokaten var i dette selvsamme øyeblikk ute med en pressemelding: Han vil komme til å basere sin beslutning på politifaglig vurdering.

Jeg spør: Er det noen som nå lurer på om politibrifen 13 juni var regissert teater eller ikke?

Men dette er faktisk ikke det verste. Det verste er hvor dårlige teaterstykket ble. La meg bruke ett lite eksempel:

Beviselig hardtarbeidende, frivillige branningeniører har simulert brannforløpet i det seneste og beste som finnes av dataverktøy. Det de ville finne ut var følgende: Hvordan er det mulig at i den seksjonen om bord – som siden er blitt kalt krematoriet, der femti døde mennesker ble ikke bare fullstendig kremert, de ble forstøvet av brann! Kripos måtte bruke pinsetter i arbeidet med levningene (til sammenligning, et lik som kremeres veier aldri mindre enn 4-5 kilo, her veide hver kropp under en halv kilo). Dette området av båten var beviselig var utbrent om natten. Alle de femti døde ble observert av røykdykker, kroppene var like hele, det så ut som de sov. Dette er dokumentert. Først tolv timer senere starter en ny brann her. Og den brenner med så intens energi at såkalt ikke-brennbart materiale som asbest forsvinner, de femti døde forstøves. Dette er ett av de store mysteriene fra dødsskipet. Nå skulle datasimuleringen vise hvordan det kunne skje.

Svaret ingeniørene fikk var utrolig. Programmet forteller at det på stedet ikke finnes brennbart materiale som kan lage ødeleggelsen. For å oppnå disse ødelggelsene må det tilføres  materiale som kan skape ti kilovattimer energi per liter, og det må tilføres minimum tjue tusen liter diesel (ja, du leste riktig) for å lage ødeleggelsene. Dette sitter vi i salen og vet. Det vet politiet også, for politiets hardtarbeidende arbeidsgruppe har fått materialet fra Skansen Consult!

Når Gisle Weddegjerde, skipsinspektør i Lloyds spør Bad Cop hvordan politiet forklarer forstøvingen av lik sier politimannen: Det var brennbart materiale på stedet. Det var kofferter, passasjerenes klær. . .

Hadde dette vært teater på tv hadde jeg som publikummer skjult ansiktet  med en pute i skam på politimannens vegne. Og dette er bare ett eneste eksempel. Så folkens: jeg har en stygg, stygg, stygg følelse for ikke bare denne saken. Men for norsk politi generelt. Jeg tror ikke de har lært mye av verken katastrofen Scandinavian Star eller 22 juli.

Fredag 13. juni 2014 – en merkedag

I morgen, fredag 13 juni blir en merkedag for mange personer knyttet til katastrofen som skjedde 7. April 1990.

For snart to år siden kom boken min Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene ut på Pax forlag. Jeg hadde da jobbet med boka i to år. Anmelderne var lunkne. De syntes boken var for kompleks og lite tabloid. Men utover høsten ble boken  lest av de rette menneskene. Det gjorde at våren 2013 ble desto bedre:

Fra pressekonferansen våren 2013

I april 2013 var jeg medarrangør av en pressekonferanse i regi av Stiftelsen for gjenopptakelse av etterforskning av mordbrannen på Scandinavian Star. 

Denne pressekonferansen ble et vendepunkt i for norsk politi og påtalemakts forhold til katastrofen.  Pressekonferansen kunne aldri bli avholdt uten innsatsen til etterlatte Arne Steen og den dedikerte ildsjelen Terje Bergsvåg. De trommet sammen en ekspertgruppe med bred faglig kompetanse. Tre av disse karene var operative på katastrofeskipet da det skjedde: Tidligere brannmester i Göteborg Ingvar Brynfors, tidligere politiinspektør Agne Knutson samt tidligere brigadesjef i Oslo Branvesen Thor Kristiansen. I tillegg besto gruppen av Håkon Winterseth og Ståle Eilertsen – begge branningeniører som frivillig har foretatt mengder av tekniske analyser Sintef aldri gjennomførte i 1990, samt Gisle Weddegjerde skipsinspektør fra Lloyds som besitter uvurderlig skipsteknisk kompetanse. Videre besto gruppen av Leif Vervik, leder av fellesgruppen for Sjøfolk, skipsreder Dan Oddfjell og overlevende Martin Grande. Pressekonferansen ble kringkastet over hele Norden – direkte og hadde en massiv gjennomslagskraft. 

Håkon winterseth går gjennom brannforløpet på pressekonferansen

Før det var gått en time var politimester Sjøvold i Oslo på tråden. Oslopolitiet skulle nedsette en arbeidsgruppe for å se på katastrofen på nytt. Denne gruppa har nå vært i arbeid i ett år. Tolv til femten etterforskere har jobbet med saken like lenge. Underveis i året som har gått har stiftelsen, spesielt ved skipsinspektør Gisle Weddegjerde og ingeniør Håkon Winterseth gitt politiet løpende informasjon om vitale forhold av betydning for å forstå brannforløpet, branntiden og skadene brannen utførte.  

Nå har altså politimester Sjøvold innkalt Stiftelsen til møte om resultatet av arbeidet fredag den 13 juni  – ti måneder og 26 dager før saken er foreldet. 

Uansett utfall av møtet sitter jeg personlig igjen med en klar fasit. Dødens Seilas ble en viktig bok og det var riktig å skrive den akkurat slik den ble skrevet.

Hvis pengene var målet

Følgende innlegg er en kronikk signert undertegnede og publisert i VG 22. september 2013. Kronikken fokuserer på pengesporet og er utdypet i min bok om Scandanavian Star – Dødens Seilas.


-->

Hvis pengene var målet

Kronikk av Kjell Ola Dahl, forfatter av Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene

Politiets utpekte brannstifter døde tjue minutter etter at dødsbrannen startet. I dag vet vi  at det ble antent nye branner lenge etter at mannen døde og skipet var evakuert.

Hvis politiets konklusjon var feil, står man i dag overfor tre mulige scenarier.

– Gjerningsmannen hadde irrasjonelle motiver slik politiet hevdet, men politiet pekte ut feil person.

– Gjerningsmannen var en person som hadde rasjonelle motiver.

– Det sto ulike gjerningsmenn bak ulike branner.

Alternativ én er svært lite sannsynlig, siden skipet var evakuert da nye branner ble antent. De rasjonelle motiver som måtte ligge i alternativ to, er mest sannsynlig økonomiske. Man kan selvsagt hypotetisk sett postulere annet, for eksempel at noen tente på hele skipet for å drepe én spesiell passasjer, men slikt faller på sin egen urimelighet når det ble antent nye branner etter at skipet var evakuert.

Det har i den senere tid vært presentert mange argumenter for at brannen var del av en planlagt forsikringssvindel. På den annen side viser økonomien i saken at alternativ tre også er en hypotese politiet bør arbeide videre med.

Selgeren –Seaescape eide fortsatt skipet da det sto i brann. Transaksjonen var påbegynt men ikke sluttført. Det uheldige var at politi og granskingsutvalg aldri grundig etterforsket omstendighetene rundt det at Seaescape fortsatt eide skipet da det brant. Siden både kjøper og selger gjorde flere krumspring i tiden etter brannen, burde politiet ha reagert. For eksempel: Hvorfor meldte Henrik Johansen seg som eier 7. april når han måtte vite at det ikke var tilfelle? Hvorfor avviste Seaescape først alt eierskap for siden å tverrvende i dette spørsmålet?

Årsakene er i dag kjent, men dessverre lite påaktet. Jyllandsposten og Bergens Tidende kunne i 1997 avsløre sider ved avtaleverket mellom partene som ble holdt skjult for politi og granskingsutvalg i 1990: Avtalene mellom kjøper og selger omhandlet hele fire skip. Henrik Johansen hadde behov for å plassere en mengde penger for å unngå beskatning. Samtidig behøvde Seaescape penger til komme ut av økonomisk skvis. For å løse problemet etablerte Johansen selskaper i karibiske skatteparadiser. Disse selskapene skulle kjøpe hvert sitt skip fra Seaescape, som straks skulle leie båtene tilbake. Slik skulle Seaescape få tilført cash til å løse likviditetskrisen – samtidig som driften av skipene ble opprettholdt og rederiet beholdt inntjeningen på dem. Johansens kommandittselskaper ble gjennom investeringene påførte store underskudd  som igjen ville bli dekket opp med bidrag fra danske skattemyndigheter.

En av kontraktene var annerledes. Den gjaldt Scandinavian Star som Johansen selv skulle drifte mellom Norge og Danmark. Siden Scandinavian Star var i svært dårlig forfatning, burde politiet ha gransket hvorfor kjøpesummen på elendigheten var to til tre ganger så høy som på de andre skipene. Hadde politiet gransket dette, ville de muligens klart å snuse seg fram til uglen i mosen – nemlig at kontraktspakken partene imellom var bygget omkring et skattebedrageri.

Det som sto på spill økonomisk da båten brant var mye mer enn forsikringspengene på Scandinavian Star. Den totale kontraktspakken var verdt nærmere 50 millioner dollar. Til sammenligning var skipet forsikret for 24 millioner dollar.

Johansen hadde fått en absolutt deadline fra danske skattemyndigheter. Scandinavian Star måtte være satt i drift og betalt før 1. april 1990. Han hadde med nød og neppe klart å sette båten i drift, full av sikkerhetsmangler. Men han hadde ikke rukket å  betale. Den nødvendige bankgarantien kunne han legge på bordet fredag 6. april. Hva skattemyndighetene ville foreta seg i den forbindelse visste ingen. Men sannsynligheten for godkjenning var stor. Johansen kunne forklare betalingsforsinkelsen. Idet båten brenner natt til lørdag står selger fortsatt som registrert eier i skipsregisteret. Nå blir situasjonen svært usikker for både kjøper og selger. Ingen av dem vet hvilket skadeomfang båten påføres – eller hvordan danske skattemyndigheter og skipsregister vil forholde seg til den nye situasjonen.

For selgeren vil worst case scenario være at kemneren underkjenner Johansens investering i og med at skipet muligens ikke kan driftes videre. På den annen side: Selger har pant i forsikringen. Hvis kontraktspakken på 50 mill skulle ryke – vil en omfattende ødeleggelse av skipet kunne gi nesten halve potten utbetalt. Vi ser altså at alternativ tre over ikke er en usannsynlig forklaring på sabotasjeaksjoner etter at skipet var evakuert. For hvis potten var på 50 millioner dollar, hvorfor tenne på Scandinavian Star og hale i land maks halve gevinsten? 

Fasit ble at selger fikk i pose og sekk. Granskingsutvalget tok for god fisk alt partene valgte å si om kjøp og salg. Kontraktene ble gjennomført uten offentlighetens vitende. Skadene etter endt sabotasje ble taksert til 14 millioner dollar, et beløp som også ble holdt hemmelig. Først etter press fra Folketinget mange år senere, gikk den danske riksadvokaten inn i Johansens ligning og fant at forsikringsselskapet utbetalte takstbeløpet til Johansen, penger som Johansen lydig overførte videre til selgers konto.

NY ETTERFORSKNING NOK EN GANG

-->I kveld ble det kjent at politiet setter ned et gruppe som skal innstille til en eventuell ny etterforskning i saken Scnadianvian Star. Spørsmålet er om overlevende og etterlatte og publikum for øvrig kan stole på politiet denne gang.

Sist det var offentlig trykk på denne saken – i april, ringte Oslos politimester og ville ha et møte med stiftelsen som holdt pressekonferanse i Bergen. Politimesteren hevdet da at politiet ville se på saken på nytt. Han skulle sette ned en gruppe.

Så begynte han å se på saken. Så gikk det fire måneder. I tre av disse månedene har politimesteren hatt VGs journalister på telefonen. I forrige uke begynte VG å kjøre sine artikler. Da finner Oslos politimester tiden moden igjen. Han innkaller til nytt møte og sier det samme som han sa i april, nemlig at de skal se på saken på nytt. En gruppe skal settes ned og jobbe fram til jul og så bestemme seg for om det er grunnlag for å åpne ny etterforskning eller ikke. Hva er dette? Hva har politiet gjort siden april? Hvorfor ikke sette i gang ny etterforskning nå? Hva er forskjellen på den nye gruppa og gruppa som ble nedsatt i april?

Til Tv2-nyhetene i kveld uttalte Oslos politimester Sjøvold at den som eventuelt beordrer ny etterforskning vil være Riksadvokaten.

Betryggende. Den samme Riksadvokaten avviste som kjent gjenopptakelse i saken sist i februar 2012 og avsluttet kjennelsen med sitt sitt skandaløse forsøk på kvele opinionen i saken med setningen  vedtaket kan ikke påklages.

Spørsmålet nå er om politiets nye iver etter å gå gjennom saken rett og slett er god gammel filibustertaktikk: Da fanden ville at intet skulle skje satte han som kjent ned en komité. En uttalelse om etterforskningsgruppe tar nemlig trykket fra negative presseoppslag. Uttalelsen setter dessuten politiet i et gunstig lys. Politiet får dessuten dratt ut tiden fram til jul. Hvis det skulle være hensikten. Og hvis hensikten skulle være så utspekulert, kan riksadvokaten etterpå bruke noen måneder på å tenke lenge og vel. Deretter avslå ny etterforskning og påtalemaktens perleport vil være så nær så nær – april 2015. Da er saken foreldet.

Men la oss ta politiet på alvor og gi gruppa en sjanse. Det nye med gruppa som nå etter sigende skal nedsettes er at Kripos og Økokrim skal være med på laget. Det kan da virke som om Riksadvokatren er på glid og åpner for etterforskning av pengesporet. La oss håpe det er så vel. Sist, i april – da politet også satte ned gruppe, la riksadvokaten følgende begrensing på mandatet: Ikke gå inn i sakens økonomi. Nå får vi håpe etterforskerne i den nye gruppa har ryggrad og fornuft. For én ting er like sikkert som at tiden går: Massedrapene på Scandinavian Star lar seg ikke løse uten at politiet tar bryet med å følge pengene.

Du kan lese om den nye etterforskingsgruppa i VG ved å klikke her!

DØDENS SEILAS – Scandinavian Star og gåtene – boken om katastrofen på Scandinavian Star ble lansert 15. august 2012.

Den fulle og hele historien! Forsikringsbedrageriet, skattesvindelen, brannstiftelsen og sabotasjeaksjonene, politiets feilskjær. Den påståtte gjerningsmannen og de skyldige.

Boka kan kjøpes her

VG kjører Scandinavian Star

Ny artikkel i VG i dag om mysteriet Scandinavian Star og oljebrannen som ble antent etter at politiets brannstifter er død.

Les VGs artikkel her!

Kjenner vi avisen rett vil det komme mer.

Vil du ha hele historien?

Da bør du lese boka Dødens Seilas, Scandinavian Star og gåtene som jeg ga ut i fjor og som satte  skredet i gang.

I boka gås politiets etterforskning etter sømmene. Politiets gjerningsmann var en lastebilsjåfør som selv døde i brannen. Hva hvis politiet tok feil? 

Spørsmålet gir tre mulige svar:
1. Gjerningsmannen var en annen, og var – som politiets syndebukk – drevet av irrasjonelle motiver
2. Gjerningsmannen var en person drevet av rasjonelle motiver.
3. Det var ulike gjerningsmenn til ulike branner.

Boka Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene følger pengesporet som gir svaret.

Boka kan du kjøpe direkte fra Pax forlag ved å klikke her!

Boka selges med redusert pris hvis du kjøper direkte fra forlaget.

Aftenposten følger opp

Tre sider i dagerns Aftenposten –

om Scandinavian Stars såkalte eierskap. Niels Erik Lund uttaler at han ikke begriper at politiet aldri avhørte ham.

Les hele oppslaget i Aftenposten

Kronikken om Pengesporet

Denne kronikken ble første gang trykket i Aftenposten 2. mai 2013. 

-->

Hva er pengesporet i saken om massedrapet på M/S Scandinavian Star?

Kronikk av Kjell Ola Dahl

Da jeg under arbeidet med boken Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene intervjuet daværende påtaleansvarlige jurist om eierskapet, kunne han fortelle at han under sjøforklaringen i 1990 var blitt tilsnakket av en advokat som sa han representerte eierne av skipet. «Fint,» hadde påtalejuristen svart, «da vet jeg hvem jeg skal forholde meg til.» På mitt oppfølgingsspørsmål om hvilken eier advokaten hadde representert, svarte juristen at han fra da av forholdt seg til advokaten. Hvem advokaten måtte representere var for ham uinteressant.

Unnfallenheten overfor eierskap var en gedigen skivebom gjort av politiet i 1990. En av årsakene er at det sto mange penger på spill i aprildagene etter katastrofen – mye større beløp enn summen skipet var forsikret for. Hvis politiet den gang hadde etterforsket pengesporet, ville de hatt muligheten til å straffeforfølge folkene som sto ansvarlig for mange menneskers død, som sto bak et gigantisk skattebedrageri og de som saboterte skipet med nye antenninger slik at bakmennene fikk utbetalt et urettmessig høyt forsikringsbeløp.

Skattebedrageriet

Det var to parter som planla skattebedrageriet. Aktørene på den ene siden representerte  rederiet Seaescape i Miami. Den andre var eiendomsinvestoren Henrik Johansen i København.

Henrik Johansen hadde høsten 1989 solgt rederiet Vognmandsruten med formidabel gevinst. Samme høst gikk rederiet DANO-linjen bankerott. Henrik Johansen kjøpte seg inn. DANO-linjen hadde operert fergen Holger Danske mellom Oslo og Frederikshavn. Holger Danske var brannskadet. Johansen behøvde nytt skip. Dette fikk han ved å kjøpe M/S Scandinavian Star av rederiet Seaescape.

Det vi vet i dag er at transaksjonen mellom partene ikke bare omfattet dette skipet alene. Johansen skulle kjøpe en hel flåte av Seaescape. Han skulle kjøpe fergene Scandinavian Sun, Scandinavian Song og Sun Fiesta. Totalt fire skip. Bare én av fergene skulle seile mellom Danmark og Norge. Hvorfor kjøpe tre andre i tillegg?

Svaret finner vi ved å følge pengesporet. Kjøpene foregikk ved at Johansen opprettet selskaper i skatteparadiser i Karibia. Disse selskapene kjøpte hver sin ferge og chartret den så tilbake til selgeren – Seaescape. Hvorfor? Svaret ligger i en kombinasjon av pengeproblemer og grådighet

Seaescape hadde operert kasinocruise fra Miami gjennom hele åttitallet. Det hadde de gjort med flere skip registrert i skatteparadiser og besetning ansatt i selskaper registrert i skatteparadiser – samtidig som skutene ble operert fra USA. Nå hadde amerikanske myndigheter fått nok. Kemneren i USA krevde skatt for alle besetningsmedlemmers lønn, fremmet med tilbakevirkende kraft. Seaescape skyldte enorme pengebeløp.

Samtidig sitter Johansen i København med en pengegevinst han må skatte av hvis han ikke investerer beløpet i ny virksomhet. Johansen kjøper Scandianvian Star gjennom et kommandittselskap. Dette er genistreken. Kommandittlovgivningen gjør at så lenge selskapet går med underskudd, vil han få tilbake underskuddet fra staten. Vi har altså to parter som inngår en serie av kontrakter der de bruker den danske stat som økonomisk melkeku. Bidraget fra den danske stat gjør at både kjøper og selger vinner på handelen hvis bare prisen er høy nok. Seaescape hadde i en charteravtale som ble sluttført 30 mars betalt til sammen 10,3 millioner dollar for Scandinavian Star. De selger skipet samme dag til Johansen for over dobbel pris, 21,7 millioner dollar.

Metoden med å selge et skip for å frigjøre pengeverdien og etterpå leie skipet tilbake, er mye brukt i shipping og i utgangspunktet ikke ulovlig. Metoden ble brukt allerede i 1983 av daværende finansdirektør i rederiet DFDS. Rederiet slet økonomisk. Fergen Dana Anglia ble solgt men chartret tilbake. Dermed fikk DFDS frigjort kontanter til å betjene gjeld som et datterselskap hadde opparbeidet seg i USA. Det interessante i vår sak er at denne mannen – finansdirektøren i DFDS, er den samme mannen som gjennomførte kontraktene med Henrik Johansen, bakmannen i Seaescape – Niels Erik Lund.

Iscenesettelsen rundt Johansens kjøp av fire skip består i at prisene er fikset av to parter som kokelimonker seg i mellom mens danske skattebetalere finansierer gildet.  

Hva sto økonomisk på spill da skipet sto i brann?

Den danske kemneren hadde gitt Johansen en absolutt siste frist for reinvestering av pengene han tjente på salg av Vognmandsruten. Han måtte ha kjøpt og satt Scandinavian Star i drift før 1. April 1990 for å høste skattefordelen. Han holder tidsfristen. Men skipet er en flytende rønne. Det er rotter og kakerlakker om bord. Lugarer er nedkjørt, sprinkleranlegget ødelagt, defekte livbåter, manglende branndører osv. Men Johansen bekymrer seg lite for manglende sikkerhet. Hans bekymring knytter seg til logistikken i pengeflyttekjeden. Gevinsten fra salget av Vognmandsruten står ennå ikke på konto. Han får ikke lagt cash på bordet. Dette blir løst når han endelig får en bankgaranti 6. april. Men eierskapet til skipet blir ikke endret i skipsregisteret denne dagen. Selgeren blir fortsatt stående registrert som eier. Dette er katastrofe for både kjøper og selger idet Scandinavian Star står i brann natt til 7. april. Ingen vet i det øyeblikket hvordan danske skattemyndigheter vil forholde seg til brannen og det faktum at Johansen ikke er registrert som eier av båten. Skattefordelen er avhengig av at Johansen eier skipet. Alt står på spill. Hvis ikke Johansen får høstet skattegevinsten ryker planen. Da må han kjøpe et vrak til vanvittig overpris uten å få penger tilbake fra staten.

Dette forholdet får Henrik Johansen til å løpe til Frederiksberg politikammer lørdag morgen og melde seg som eier av skipet uten å være det. Det er det samme forholdet som gjør at Seaescape etter brannen avviser eierskap. Først 14. mai hevder Seaescape eierskap til skipet.  Da har skattemyndighetene godkjent handelen – og det er klart at Seaescape soper inn forsikringspengene. Det er det samme forholdet som mest sannsynlig ligger bak sabotasjeaksjonene, antenningen av nye branner, som øker forsikringsutbetalingen.

Når Oslopolitiet nå hevder at de vil ta opp igjen etterforskningen av massedrapene på Scandinavian Star, betyr det at politiet må ta til vettet og gi pengesporet høy prioritet. Gåten Scandianvian Star vil aldri bli løst med ensidig brannteknisk tilnærming. Det gikk helt feil i 1990. Tiden er inne til å bøte skaden og gjøre jobben skikkelig.

Flere beviser

Saken Scandianvian Star ruller og går. I dag melder flere aviser ved NTB om at et nytt øyenvitne har meldt seg i Sverige. En mann ved brannvakten i Lysekil så tre menn forlate skipet og løpe i motsatt retning av politisperringene. Dette stemmer med avsløringer i min bok Dødens Seilas:

Da skipet ble slept inn til  Lysekil om kvelden lørdag 7. april 1990, ble brannmenene ombord til all brann var slukket. Brannmennene forlot skipet og dette er loggført. Kaptein Hugo Larsen ble satt i land med en lift. Dette er også loggført. Det er imidlertid IKKE loggført når de tre besetningsmedlemmene – sjefelektrikeren og første- og annenmaskinist forlot skipet.

Det man tidligere har visst er at en brannvakt møtte en av dem ombord natt til 8 april like før det brøt ut ny brann. Denne brannen oppsto på et sted hvor det tidligere overhodet ikke hadde vært en eneste glo eller flamme. Denne brannen ødela vitale deler av skipets teknologiske infrastruktur. Restauranten, kommandobroen og en rekke med mannskapslugarer ble brent opp. Men det mest sensasjonelle ved denne brannen – rettelse: Det mest skandaløse var at politiet betraktet denne brannen som en oppblussing av forrige brann. Dette på tross av at brannen i Lysekil ALDRI ble analysert av Sintef. Videre: Politiet klaerte å konkludere med at det var en oppblussing enda det ikke hadde vært en glo fra tidligere branner på stedet hvor denne brannen oppsto. Det er femti meter med skipsskrog mellom arnestedet for denne brannen og tidligere brannskader.

I boken Dødens seilas dokumenteres at brannen i Lysekil var påsatt. Det nye vitnet som har meldt seg i Sverige bekrefter det vi allerede har visst. Det er bare for Oslopolitiet og ta kontakt, avhøre mannen og deretter avhøre de tre som stakk fra åstedet.

Om det historiske vendepunktet

Fredag 12. april ble det altså klart at Oslo-politiet tar opp igjen etterforskningen av katastrofen ombord i Scandinavian Star.

Én ting er sikkert. Det er trykket de siste to ukene som har fått politiet til å gjøre om sine beslutninger. Seneste avslag om gjenopptakelse signert Riksadvokaten i 2012 avsluttet med følgende paniske spark i luften: Avgjørelsen kan ikke påklages.

På tross av dette famøse dekretet velger altså nå Oslopolitiet å gjenoppta etterforskningen allikevel.

Hva kan ligge i dette? Går Oslopolitiet mot Norges Riksadvokat?

Faktum er at det var Oslopolitiet som ledet skandale-etterforksningen i 1990. Jeg har dokumentert i boken Dødens Seilas – Scandinavian Star og Gåtene, at det var daværende politimester Willy Haugli som ved bruk av telefaks til politiet i Sverige og Danmark påtok seg ansvaret for drapsetterforskningen mens etatene i de respektive landende kunne «gjøre det alt andre». På det viset ble etterforskningen av pengespor og økonomiske motiver torpedert, med den følge at politiet aldri befattet seg med hvem som eide skipet, kjøpet av skipet eller forsikringsoppgjøret.

Dermed fant politiet aldri noe ut av skattebedrageriet, forsikringsoppgjøret eller mer sannsynlige løsninger på mysteriet (som jeg dokumenterer i min bok).

En eller annen kinkador i departementet klarte i 1990  dessuten å kutte akillessenen i analysene av brannen. SINTEF NBL fikk IKKE i oppdrag å analysere brannforløpet i de 34 timene skipet brant. De fikk isteden i oppdrag å analysere hva som skjedde mellom klokken 02 på natten 7. april til klokken 0320 samme natt.  De befattet seg altså med 3,9% av tidslinjen. De samme 3,9 prosentene var det politiet saumfarte for å finne en gjerningsmann. De var dømt til å mislykkes.

Dermed analyserte Sintef aldri sabotasjeaksjonene som foregikk mens båten var under slep, heller ikke hydraulikkbrannen i korridoren på dekk 4 eller brannen som oppsto da skipet lå til kai i Lysekil. Begge brannnene som oppsto mange timer etter at poltiets syndebukk beviselig var død.

Det er én eneste aktør i Norge som til nå  ikke har innsett at brannen aldri er oppklart. Det er Norges riksadvokat.

Et betimelig spørsmål er derfor: Kan man stole på at noe skjer nå? Kan man stole på Oslopolitiet? Det gjenstår å se. Det skal bli svært spennende å følge Oslopolitiets arbeid i tiden framover. Vær trygg. Utviklingen i saken vil bli dokumentert.

Les hele historien – om skipet og dets historie, om skattebedrageriet, forsikringssvindelen, brannforløpet, politietterforskningen, politiets gjerningsmann og om de skyldige i boken Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene!

Ekspertuvalget og dets arbeid

Hvem er det såkalte ekspertutvalget som framlegger nye opplysninger i saken Scandinavian Star?

Ekspertutvalget i arbeid

Det som i pressekretser omtales som ekspertutvalget er en gruppe fagfolk som består av Gisle Weddegjerde, skipsinspektør (Lloyds), Ingvar Brynfors, tidligere brannmester i Göteborg (ledet slukningsarbeidet ombord i skipet, var første mann ombord etter brannutbruddet), Agne Knutson, tidligere politiinspektør i Gøteborg, (første politimann ombord etter brannutbruddet,  drev tekniske analyser om bord i det brannherjede skipet da det ankom Lysekil) Thor Kristiansen, tidligere Brigadesjef i Oslo Brannvesen (var  første nordmann ombord i vraket i Lysekil) Norvald Visnes, tidligere lensmann i Fana, advokat Erling Hansen (representerer enken etter Erik Mørk Andersen, mannen som norsk politi pekte ut som brannstifter), Ove Brandt  (FNO skadedrift), Leif Vervik, leder av Fellesforbundet for Sjøfolk og redaktør av fagtidsskriftet Dråpen, Dan Oddfjell, skipsreder, Martin Grande overlevende øyenvitne fra Scandinavian Star, Ståle Eilertsen, Senior branningeniør i Skansen Consult, Håkon Winterseth, senior branningeniør i Skansen Consult, Arne Steen, etterlatt og leder av Stiftelsen for gjenopptakelse av etterforskingen av brannen på Scandinavian Star, Terje Bergsvåg, nestleder i samme stiftelse, Kjell Ola Dahl, forfatter av boken Dødens Seilas, Scandinavian Star og gåtene.

Lørdag 6. april 2013 skulle bli en merkedag i historien om dette skipet. Det var på dagen 23 år etter at MS Scandinavian Star la ut fra Oslo havn og skulle bli åsted for det største massedrap i Nord-Europa etter andre verdenskrig. Denne dagen avholdt utvalget en pressekonferanse om Scandinavain Star.

Fra pressekonferansen

Pressekonferansen ble sendt direkte på TV2, DR1, SVTV4. Mens NRK1 gjorde reportasjer som ble sendt som hovedsak i kanaler som Dagsreviyen og Keldsnytt. Alle Tv-stasjonene gjorde intervjuer og lagde reportasjer på saken. Dagbladet, Bergens Tidende, Bergensavisen og NTB samt Sveriges radio og andre aviser fulgte også pressekonferansen tett.

Leif Vervik og Gisle Weddegjerde

Det ble klart at gruppen kunne legge fram nye saksopplysninger i tillegg til en ny og systematisk analyse av politiets arbeid, brannforløpet og vitneforklaringene under sjøforklaringen i 1990. Blant de nye opplysningene var øyenvitneskildringer samt en serie nye fotobevis som dokumenterer sabotasje i mange timer etter at politiets utpekte gjerningsmann beviselig var død. Gruppen vurderte også en eventuell politianmelse av sentrale aktører i påtalemakten den gang.

Men allerede før pressekonferansen meldte oslopolitiet seg for dialog.

Håkon Winterseth foredrar om brannutviklingen

I dagene etter fortsatte trykket. Avisene fulgte opp med intervjuer og reportasjer nasjonalt og lokalt. Tirsdag 9. april deltok bl.a. Kjell Ola Dahl og Gisle Weddegjerde i Dagsnytt 18.

SE DAGSNYTT ATTEN 9. APRIL 2013 HER!

Fredag 12. april, seks dager etter pressekonferansen,  åpnet politisjefen i Oslo for ny etterforskning av massedrapet på Scandinavian Star.

Til orentering: Forsikringssaken er foreldet som straffesak. Det samme gjelder skattebedrageriet. På den annen side er begge disse sakskompleksene helt sentrale i pengesporet for den nye etterforskningen. Drapssaken er ennå ikke foreldet etter norsk lov. Det skjer 7. april 2015. Politiet i Oslo har to år på seg til å rydde opp i det historiske feilskjæret fra 1990

Les hele historien om det historiske feilskjæret i boken Dødens Seilas Scandinavian Star og gåtene
– av Kjell Ola Dahl

Politiet snur!

Dette melder NRK nyheter i dag, etter møtet mellom Stiftelsen for ny etterforskning og politiet i dag!


Les på NRK nyheter

Les hele historien i boka Dødens Seilas av Kjell Ola Dahl