mandag 10. mai 2010

Merano



Bokbransjen forandrer seg. for noen år siden deltok jeg på krimfestivlaen i Brescia da den var – tror jeg – to år gammel.  Litterære festivaler var nytt under solen – i alle fall for krim – og jeg forsøkte å forklare en fullsatt kirke (!) hva som var vitsen for italienere å lese om et kriminalmysterium fra Norge.

Men litterære festivaler – også for krim har bredt om seg. Jeg har siden vært i Piacenza (krim og blues), Pisa, Sondrio og nå Merano, som  ligger under i alpene, nesten på grensen til Østerrike. Siden Merano ikke har internasjonal flyplass er Innsbruck det nærmeste jeg kommero g her blir jeg hentet av Willi i en svart Mercedes som ikke holder under 140 på veien over Brannerpasset til Italia.

Festivalen finner sted på biblioteket – hvor salen er formet som et romersk teater og jeg blir intervjuet av journalist og forfatter Giuseppe Bonura. Det morsomste er at Giuseppe  hadde lest Mannen i vinduet på en eksellent måte. Jeg har aldri tidligere møtt en journalist som har skjønt mine egne intensjoner så bra. Det negative var følgen det fikk, at v knapt rakk å snakke om boka jeg skulle lansere – den fjerde raneren

Merano er en to-språklig by og en rik by. den lokale kjendisen er Henri Chenot, som eier Hotel Palace der han har et spa-anlegg rettet mot det virkelige luksussegmentet: Matleie russiske oligarker og fete arabiske sjeiker med harem. Kundene hentes fra fstørre flyplasser i Italia og Østerrike og kjøres til hotellet i limo av typen Mercedes S-klasse. Chenot har utviklet en slags vidunderkur som gjør at folk kommer "i balanse med seg selv" (les: slanke på rekordtid) Kjente klienter har vært Maradona og Pavarotti.

Årsaken til at Chenot har lagt klinikken sin til Merano er at vannet her er utrolig helsebringense. Det er mettet med mineraler. Byen har et eget spaanlegg – Therme – med flere svære utebassenger i det grønne anlegget med utsikt mot alpene.

1 kommentar:

  1. He he... Godt du treffer en forståelsesfull journalist av og til. (Man får jo rett som det er høre fra forfattere hvor lite de (journalistene) skjønner...)
    Hilsen Guri R.

    SvarSlett