Bristol Crime Fest

Er i Bristol. Festival for kriminallitteratur. Deltok i går i panel med Thomas Enger, Yrsa Sigurdardottir og Valerio Varesi.

Situasjon, Bristol Crime fest

I morgen er det igjen internasjonalt panel. I dag gjelder det å henge med å høre hva britiske krimforfattere bruker tiden på.

Øvingstid Brytningstid

Feiring Jernverksteater øver på stykket Brytningstid en soldag i mai

8. juni åpner Carsten Ankers lysthus på Lysthuskampen i Feiring. I den anledning skal Feiring Jernverkteater s spille et stykke som dramatiserer det som skjedde på dagen 200 år tidligere:


Stykket heter Brytningstid.
Manus:Kjell Ola Dahl,
Regi: Guro Ekornholmen
Ensemble: Feiring Jernverksteater

I mai 1813 smugles tronarvingen prins Christian Fredrik fra København til Norge. Det er krig i Europa. Danskekongen er alliert med Napoleon og i krig mot blant annet England. Britene blokkerer norske havner. Christian Fredrik seiler forkledt som matros for å komme ubemerket forbi den britiske marinen. I slutten av mai stiger han i land på Skjærhalden på Hvaler.

Han reiser til Christiania og utroper seg til Statholder (visekonge over Norge). Tronarvingen er bare 26 år gammel.

Han reiser omkring på Østlandet for å gjøre dette kjent og for å bygge nettverk. Den 8 juni kommer han fra Elverum via Hamar til Morskogen. Her venter hans gode venn, Carsten Anker, som er verkseier på Eidsvoll Verk. Anker har siden 1799 hatt under oppføring et helt nytt jernverk på andre siden av Mjøsa, i Feiring.

Ekornholmen ved tre av dem

Det var slik at Eidsvoll Verk alltid hentet malmen til jernutvinning i gruvene her. Men Anker var framsynt. Han bygde Feiring Jernverk for å ha et verk som kunne blåse rent råjern i kort avstand fra gruvene, råjern som kunne videreforedles på Eidsvoll.

Denne dagen, 8. juni 1813 har han invitert Norges tronarving til å se på verket. De setter ut i båt fra gården Skrårud på Morskogen, seiler over Mjøsa og går i land på Sotodden ved gården Torgunrud. Herfra rir de oppover i åsen til Feiring Jernverk. Her, på verket blir de to vennene tatt imot av forvalter Kloumann.

Anker hadde oppført et eget lysthus på en kolle over verket – Lysthuskampen. De to reiser hit og får bevertning. Etterpå er det omvisning på verket. Det støpes en minneplate som dokumenterer besøket før de to reiser videre til Eidsvollbygningen på Eidsvoll.

Bare et halvår senere er Christian Fredrik og Anker i gang med Stormannsmøtet som forbereder møtet med grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i Mai 1814.

Utsikten er upåklagelig

I anledning 200-årsjubileet har Feiring historielag i samarbeid med kommunen og andre sponsorer gjenreist Carsten Ankers lysthus etter Origialtegningene.

8 juni 2013 skal det åpnet på nytt.
Følg med! Følg med!

Gyllent på Balkan og andre steder

En liten gyllen ring er bekreftet solgt til Makedonia. Fra før er serien solgt til flere land – deriblant Kroatia. Det brer altså om seg på Balkan – og jeg skal til Zagreb og snakke norsk krim i september.

Jeg ønsker både romanen og Gunnarstranda lykke til og håper boken gir mersmak hos makedonske leserne.

Andre forestående utgivelser: Isbaderen skal snart ut i Frankrike, Italia og Polen.

I august kommer bok tre i trilogien Lindeman & Sachs ut i Norge. Romanen har tittelen Lindemans siste reise.

Første bok i trilogien, Lindeman & Sachs ble gitt ut i 2006
Bok to i trilogien, Lindemans tivoli ble gitt ut i 2008.Begge utgivelsene er også gitt ut i paperback. Nye paperbackutgivelser er på trappene i forbindelse med utgivelsen av bok 3: Lindemans siste reise.

Mirza er borte

Den kurdiske flyktningen Alibag Salimi gikk bort på  17. Mai.

De som har sett Vinterland husker Mirza, mannen med den store hvite barten og det varme blikket. Mirza sang når han gikk på tur og ble Fermesk sin fortrolige venn.

Salimi ble 86 år og oppnådde altså på slutten av livet karriere som skuespiller i Norge. Han fortsatte å portrettere  Mirza etter "Vinterland". Han spilte samme Mirza i filmen  "Brev til Kongen" som vil ha premiere nestre år.

Salimi var  amatørskuespiller men gikk inn i rollene med stor troverdighet gjennom å bruke mye av sin personlige erfaring. Han hadde en  tilstedeværelse som hurtig stjal  publikums oppmerksomhet. Han tilførte rollene mye varme og humor med sin spesielle utstråling. 

Zalimi var både en dyktig skuepiller og stor personlighet.  Han var også tiltenkt en  rolle i Hisham Zamans nyeste filmprosjekt, som foreløpig bare er en filmidé. Zalimi vil bli savnet av alle som arbeidet med ham. Vi lyser fred over hans minne.

Aftenposten følger opp

Tre sider i dagerns Aftenposten –

om Scandinavian Stars såkalte eierskap. Niels Erik Lund uttaler at han ikke begriper at politiet aldri avhørte ham.

Les hele oppslaget i Aftenposten

Kronikken om Pengesporet

Denne kronikken ble første gang trykket i Aftenposten 2. mai 2013. 

-->

Hva er pengesporet i saken om massedrapet på M/S Scandinavian Star?

Kronikk av Kjell Ola Dahl

Da jeg under arbeidet med boken Dødens Seilas – Scandinavian Star og gåtene intervjuet daværende påtaleansvarlige jurist om eierskapet, kunne han fortelle at han under sjøforklaringen i 1990 var blitt tilsnakket av en advokat som sa han representerte eierne av skipet. «Fint,» hadde påtalejuristen svart, «da vet jeg hvem jeg skal forholde meg til.» På mitt oppfølgingsspørsmål om hvilken eier advokaten hadde representert, svarte juristen at han fra da av forholdt seg til advokaten. Hvem advokaten måtte representere var for ham uinteressant.

Unnfallenheten overfor eierskap var en gedigen skivebom gjort av politiet i 1990. En av årsakene er at det sto mange penger på spill i aprildagene etter katastrofen – mye større beløp enn summen skipet var forsikret for. Hvis politiet den gang hadde etterforsket pengesporet, ville de hatt muligheten til å straffeforfølge folkene som sto ansvarlig for mange menneskers død, som sto bak et gigantisk skattebedrageri og de som saboterte skipet med nye antenninger slik at bakmennene fikk utbetalt et urettmessig høyt forsikringsbeløp.

Skattebedrageriet

Det var to parter som planla skattebedrageriet. Aktørene på den ene siden representerte  rederiet Seaescape i Miami. Den andre var eiendomsinvestoren Henrik Johansen i København.

Henrik Johansen hadde høsten 1989 solgt rederiet Vognmandsruten med formidabel gevinst. Samme høst gikk rederiet DANO-linjen bankerott. Henrik Johansen kjøpte seg inn. DANO-linjen hadde operert fergen Holger Danske mellom Oslo og Frederikshavn. Holger Danske var brannskadet. Johansen behøvde nytt skip. Dette fikk han ved å kjøpe M/S Scandinavian Star av rederiet Seaescape.

Det vi vet i dag er at transaksjonen mellom partene ikke bare omfattet dette skipet alene. Johansen skulle kjøpe en hel flåte av Seaescape. Han skulle kjøpe fergene Scandinavian Sun, Scandinavian Song og Sun Fiesta. Totalt fire skip. Bare én av fergene skulle seile mellom Danmark og Norge. Hvorfor kjøpe tre andre i tillegg?

Svaret finner vi ved å følge pengesporet. Kjøpene foregikk ved at Johansen opprettet selskaper i skatteparadiser i Karibia. Disse selskapene kjøpte hver sin ferge og chartret den så tilbake til selgeren – Seaescape. Hvorfor? Svaret ligger i en kombinasjon av pengeproblemer og grådighet

Seaescape hadde operert kasinocruise fra Miami gjennom hele åttitallet. Det hadde de gjort med flere skip registrert i skatteparadiser og besetning ansatt i selskaper registrert i skatteparadiser – samtidig som skutene ble operert fra USA. Nå hadde amerikanske myndigheter fått nok. Kemneren i USA krevde skatt for alle besetningsmedlemmers lønn, fremmet med tilbakevirkende kraft. Seaescape skyldte enorme pengebeløp.

Samtidig sitter Johansen i København med en pengegevinst han må skatte av hvis han ikke investerer beløpet i ny virksomhet. Johansen kjøper Scandianvian Star gjennom et kommandittselskap. Dette er genistreken. Kommandittlovgivningen gjør at så lenge selskapet går med underskudd, vil han få tilbake underskuddet fra staten. Vi har altså to parter som inngår en serie av kontrakter der de bruker den danske stat som økonomisk melkeku. Bidraget fra den danske stat gjør at både kjøper og selger vinner på handelen hvis bare prisen er høy nok. Seaescape hadde i en charteravtale som ble sluttført 30 mars betalt til sammen 10,3 millioner dollar for Scandinavian Star. De selger skipet samme dag til Johansen for over dobbel pris, 21,7 millioner dollar.

Metoden med å selge et skip for å frigjøre pengeverdien og etterpå leie skipet tilbake, er mye brukt i shipping og i utgangspunktet ikke ulovlig. Metoden ble brukt allerede i 1983 av daværende finansdirektør i rederiet DFDS. Rederiet slet økonomisk. Fergen Dana Anglia ble solgt men chartret tilbake. Dermed fikk DFDS frigjort kontanter til å betjene gjeld som et datterselskap hadde opparbeidet seg i USA. Det interessante i vår sak er at denne mannen – finansdirektøren i DFDS, er den samme mannen som gjennomførte kontraktene med Henrik Johansen, bakmannen i Seaescape – Niels Erik Lund.

Iscenesettelsen rundt Johansens kjøp av fire skip består i at prisene er fikset av to parter som kokelimonker seg i mellom mens danske skattebetalere finansierer gildet.  

Hva sto økonomisk på spill da skipet sto i brann?

Den danske kemneren hadde gitt Johansen en absolutt siste frist for reinvestering av pengene han tjente på salg av Vognmandsruten. Han måtte ha kjøpt og satt Scandinavian Star i drift før 1. April 1990 for å høste skattefordelen. Han holder tidsfristen. Men skipet er en flytende rønne. Det er rotter og kakerlakker om bord. Lugarer er nedkjørt, sprinkleranlegget ødelagt, defekte livbåter, manglende branndører osv. Men Johansen bekymrer seg lite for manglende sikkerhet. Hans bekymring knytter seg til logistikken i pengeflyttekjeden. Gevinsten fra salget av Vognmandsruten står ennå ikke på konto. Han får ikke lagt cash på bordet. Dette blir løst når han endelig får en bankgaranti 6. april. Men eierskapet til skipet blir ikke endret i skipsregisteret denne dagen. Selgeren blir fortsatt stående registrert som eier. Dette er katastrofe for både kjøper og selger idet Scandinavian Star står i brann natt til 7. april. Ingen vet i det øyeblikket hvordan danske skattemyndigheter vil forholde seg til brannen og det faktum at Johansen ikke er registrert som eier av båten. Skattefordelen er avhengig av at Johansen eier skipet. Alt står på spill. Hvis ikke Johansen får høstet skattegevinsten ryker planen. Da må han kjøpe et vrak til vanvittig overpris uten å få penger tilbake fra staten.

Dette forholdet får Henrik Johansen til å løpe til Frederiksberg politikammer lørdag morgen og melde seg som eier av skipet uten å være det. Det er det samme forholdet som gjør at Seaescape etter brannen avviser eierskap. Først 14. mai hevder Seaescape eierskap til skipet.  Da har skattemyndighetene godkjent handelen – og det er klart at Seaescape soper inn forsikringspengene. Det er det samme forholdet som mest sannsynlig ligger bak sabotasjeaksjonene, antenningen av nye branner, som øker forsikringsutbetalingen.

Når Oslopolitiet nå hevder at de vil ta opp igjen etterforskningen av massedrapene på Scandinavian Star, betyr det at politiet må ta til vettet og gi pengesporet høy prioritet. Gåten Scandianvian Star vil aldri bli løst med ensidig brannteknisk tilnærming. Det gikk helt feil i 1990. Tiden er inne til å bøte skaden og gjøre jobben skikkelig.