Rapport Istanbul – Siyars way

Har nettopp kommet tilbake fra Istanbul, sett på opptakene til filmen med arbeidstittel Siyars Way, film uten tittel foreløpig. Den forrige arbeidstittelen var Sorans Reise.

Turen til Istanbul denne gang var en liten milepæl for meg. Denne jobben går tilbake til desember 2006. Hisham og jeg begynte å skrive manus om denne gutten som reiser gjennom Europa for å finne sin søster og gjenopprette familiens ære. Nå er det bestemt at filmen skal ha premiere våren 2012, altså etter fem år. Jeg har ikke tall på hvor mange versjoner det har vært av manus. Det er egentlig meningsløst å snakke om versjoner. Hisham og jeg jobber med manus foran hver opptakssession. Jeg jobbet til og med med dialogene foran leseprøven det er bilde av under.

Filmen om Siyar er et stort og ambisiøst prosjekt. Siyar reiser gjennom mange land. Opptakene startet i Kurdistan – Nord-Irak i fjor høst, fortsatte i Berlin nå i vinter, og nå i mai/juni er opptakene i gang i Istanbul. Siste økt skal gjennomføres i Oslo i november.

Men først et stemningsbilde fra kanten av Det Gylne Horn, der småguttene likegodt bader. Ingen vet helt hvor mange som bor i denne byen. Anslkaget ligger på mellom 14 og 17 millioner. Det har med flyktningetilstrømming å gjøre. Det strømmer godt i skjæringspunktet mellom Bosporos og hornet, men allikevel . . .

Alle foto: Kjell Ola Dahl
Interessert i flere bilder? sjekk ut: Kjell Ola Dahls hjemmeside

Bading ved Galatabroen

Hisham og jeg reiste til Istanbul for å gjøre vår første research i mai 2007. Opptakene skjer altså fire år senere. En tålmodighetsprøve og et slit har det vært. 

Over til filmarbeidet. Stjerna, Siyar, måtte klippe håret av hensyn til kontinuitet i opptakene:

Opptakene denne dagen foregikk i lobbyen på Hotell Golden Sky i Akseray, her er det Marius  som rigger kamera.

Marius Malzow Gulbrandsen (til venstre) har foto, her, som i alle Hishams filmer.

Denne hotell-location lå vanskelig til. Hotellet lå i en trang bakgate i bydelen Akseray og hotellet har hverken stjerner eler navn i noen reiseguide. Dette er et hotell for flyktningeri transitt eller folk med svært beskjeden økonomi og med ærend i byen. Hver gang  måtte jeg ta taxi for å finne fram. Ingen sjåfører fant heller fram. Det endte med at jeg måtte ringe resepsjonisten og be ham forklare veien til sjåføren.

Da de kjørte opptakene inne på et hotellrom, måtte det kraner til for å lage riktig nattbelysning utenfor vinduet på rommet. Nuit aericaine, som Truffaut kalte det.

Hishams regiteknikk er spesiell. For å gi filmen autentisitet, brukes for det meste amatører foran kamera. De har liten eller ingen erfaring. Derfor settes det store krav til arbeidet med cast. For at disse skuespillerne skal levere under opptak, kjenner de ikke manus. Det er øyeblikket og situasjonen som skal telle. De får utlevert scenens replikker og de får instruksjon samme dag som opptaket av scenen skal skje. Her er leseprøve før scene på hotellrommet. Leseprøven foregår på hotelltaket. Hisham i blå genser foran.

I bakgrunnen, på leden, ses skipene som venter på klarsignal til å dra gjennom Bosporosstredet

Interessert i flere bilder? Sjekk ut Kjell Ola Dahls hjemmeside