Fire lam kom i helga. Lammetiden er i gang – eller lemminga, som man sier på disse kanter. Flinke mødre. Og selv om det betyr nattevåking og det som hører til, er det en fin tid, bare fuglelivet i grålysingen er en stor opplevelse – du står der med søvn i øynene kjenner det du måtte ha av dårlig humør renne av. Ny vårdags fødsel er sjelebalsam enten du vil eller ikke.
Det som var litt verre, var at mac'en crashet på lørdag. Jeg hadde ikke vært helt idiot, slik at mange tekstfiler var sikret på USB-pinner, men hva med programvare som var lastet ned – og betalt for, hva med usikrede noveller, romanutkast, idéer? Fikk hetta deluxe. Jeg har hatt fire mac'er tidligere og ALDRI blitt sviktet. ALDRI! Lammetid er ingenting mot datacrash. Svetten rant og jeg prøvde og reboote og restarte, starte opp fra CD- stasjonen og gjøre alle de triksene man har lært seg som tjue års macbruker. Men ingenting nyttet. Skjermen var og ble like svart og fæl og det eneste jeg fikk fram var et digert forbudsskilt som et slags vennmerke inni det svarte. Full panikk. En forfatter MÅ ha en maskin å jobbe med, lammetid eller ikke lammetid.
Problemstilling: Kunne jeg tjuvlåne Marits maskin og bestille en ny maskin på nettet? Ville det være smart i disse askefaste-tider? Går det fly med macer over Europa når luftrommet er stengt og når folk må kjøre buss fra Alicante for å komme hjem?
Jeg tok ikke sjansen, etter å ha vært jordfar fra klokken femt til sju i dag tidlig, hoppet jeg i bilen og kjørte ti strake mil inn til Eplehuset og la igjen penger. Èn eneste plan i hodet, kjøre hjem, koble til med kabel og ta makten over gammel-mac'en med den nye og oveføre filer. Spent som en fiolinstreng startet jeg opp vraket. Og hva skjer? Joda der bruser velkomsklangen slik den har gjort hver dag i fem år. Den starter og virker!!!!
Ok, nå har jeg to maskiner. Det er sikkert en mening med det. Kan bruke den ene i fjøset – når naturen er lunefull – som man sier her. Hvem sa at livet på landet var kjedelig?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar