Tid for ny rapport. Barcelona – jeg blir like drømmende i denne byen hver gang. Den er litt London, veldig New york og ørlite Paris og en dash Roma. Ok. Barcelona er bare Barcelona. Showet begyynte hos Paco i bokhandelen Negra y criminal i Barcelonita. NyC må være verdens mest sjarmerende bokhandel. Paco tar bilder av alle krimforfattere som kommer innom og har et galleri som skifter hver uke. Bare ett fast innslag. Mugshots av kona på veggen. Hun ble arrestert av Franco da hun var seksten år – for ulovlig demonstrering. Hun satt en måned i fengsel. Digresjon: Bildet viser Gaudi-katedralen La sagrada familia sett fra takterassen til La Pedreira - leiegården som Antoni Gaudi har tegnet (og som han også bodde i) Jeg syntes kranene lignet litt på dinosaurprofiloene i anslaget til Jurassic Park- filmen og måtte knipse.
Tilbake til evenementet. Etter å ha signert bøker (Paco bar inn bunke på bunke med forhåndsavsatte eksemplarer for signering. Har noe slikt noen sinne skjedd i en norsk bokhandel?) var det pressekonferanse med blant annet Rosa Mora fra El pais. Rosa er aristokrat som stiller smarte spørsmål. Ble intervjuet av Rosa for fem år siden også. Som Paco sa: KOdahl er jo pioner på BCNegra. Da – i 2005 – skulle vi markere Montalbans bortgang. vi vari nvitert en hel bøling krimforfattere fra hele Europa: Hellas, Irland, spania, Italia, Frankrike, England, Portugal, Russland, Sverige og meg da, fra Norge. Det var første utdeling av Montalban-prisen. Virkelig stortromme i rådhuset med borgermesteren til stede. En hel skokk forfattere gikk etterpå i Pepe Carvalhos fotspor, spiste maten som Biscuter lagde, gikk på Pepes favorittrestauranter og hadde dype diskusjoner i rundebordskonferanser om hva forksjellen var på kriminalromaner fra sør og fra nord. Francisco Gonzalez Ledesma reiste seg opp i harnisk og hevdet at middelhavets forfattere var de eneste som eide følelser, de var for øvrig de eneste som kunne skrive om mat.
På mitt Barcelona-besøk i år, gikk jeg i ren hommage til Ledesma på Ciudad Condal og spiste tapas. Stedet ligger på La Rambla de Catallunia og er tettpakket døgnet rundt. Snakk om tapas. Ciudad Condal har egen bacalao-disk, egen skjell- og østers disk, egen seafood forøvrig-disk og rekke på rekke med kjøttretter og det er før de begynner på corizo- og skinkerettene. Et herremåltid til en herre. Men så hadde jeg jo bursdag. Nå skriver jeg meg bort. På¨pressekonferansen skulle de være nordiske og serverte røykelaks, dajmsjokolader og vodka. Det er vel også en slags tapas. Det verste var at mange syntes det smakte. Så jeg tok en litt drøy en – fortalte at i Norge dyppet vi dajmsjokoladene i vodkaen før vi spiste dem. Det endte med at fire flotte spanske kvinner åt vodkadajm så det knaste. Bare det var verdt turen.
Hadde en event sammen med Inger Wolf (ny dansk krimstjerne) og James Thompson (ikke Jim) – en ung amerikaner bosatt i Finland som altså skriver Elroy-inspirert hardboiled fra Helsinki. Ganske rått. Vi gikk på etter Ian Rankin, så man skjønner at Paco hadde toppet laget. (Rankin fikk for øvrig årets Montalbanpris). Det verste var at jeg tror vi trakk flere folk. Men Rankin signerte flere bøker. Det skal han ha. Forresten, her er dusjen til Gaudi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar