En journalist jeg traff omtalte en viss litteraturevenement
som en rockfestival for middelaldrende mennesker. Selvsagt har han rett.
Litteraturfestivalene kom til verden mye senere enn rockfestivalene. Men det blir
fler og fler av dem for hvert år. Mange arrangører har sikkert tråkket omkring
i søla på Roskilde og drømt om å lage festival på sitt hjemsted. Som forfatter
er det uansett interessant å se hvordan kultur blir generert i verdiskapning og
penger.
 |
| Chandler, forfatter med briller |
I forlaghshusenes motakelser er det lett å oppdage forfatterne.
De søker et trygt hjørne, virker gjerne litt lurvete eller uflidde, kledd i flekkede dresser uten press i buksene, kvinnene i usmarte kombinasjoner av sko og
kleskode for øvrig. Forfatterne hører ikke hjemme i forlaghusenes stilrene mottakelsesværelser.
 |
| Twain, forfatter med bart |
Jeg var en gang lærer. Vi lærere pleide å si hverandre på
skøy at det var en fin jobb, hadde det ikke vært for elevene. Som forfatter har
jeg gjort rollebyttet. Da jeg ble forfatter skiftet jeg på en måte ståsted. Jeg er blitt eleven i skolen. Forfatteren er den som
bransjen er helt avhengig av, men som mest er til besvær for de andre.
I mottakelsene kan forleggeren kjennes på at hun gjerne drikker
mineralvann istedenfor vin i minglefasen. Dessuten har vedkommende gjennomført svar-forfatteren-riktig-kurset: –Jeg har ikke lest boken din, men mannen min
syntes den var kjempespennende! –Vet du, boken din står utstilt i vinduet på
Norli! Er ikke det bra? I vår tid kjennetegnes forleggeren dessuten ved sin ipad, noe
som gjør arbeidet mye lettere. Ipaden gjør at vedkommende slipper å hanskes med bøker. Hun kan
laste dem inn elektronisk alle sammen. Ipaden er samtidig blitt forleggerens
store fortvilelse og tidstyv. Møtetiden er blitt kortere, mer tid går med til
å taste nye avtaler inn på elektroniske lesebrett.
 |
| Simenon, forfatter med pipe |
Da jeg reiste på litteraturfestival i Mexico, skulle jeg bli
møtt på flyplassen i Veracruz. Den siste etappen skulle forseres med minibuss.
Flyet fra Mexico City var lite, men fullbooket. Jeg satt og studerte mine
medpassasjerer. Jeg bommet ikke. Jeg plukket ut hver eneste forfatter som
skulle være med i bussen. Da vi hadde kjørt en stund, blem inibussen innhentet av en limousin med
svarte ruter. Det var arrangøren sammen med den største
økonomiske bidragsyteren: En filmprodusent fra Hollywood. De kjørte snart forbi
og ble borte i veistøvet
 |
| London, forfatter med caps |
Slik ankom vi arenaen for utveksling av ideer og store
tanker. I ettertid har jeg fundert litt på hva rent konkret som gjorde festivalen
så vellykket. Denne festivalen skilte seg ikke spesielt ut fra andre basert på
en vurdering av programmet alene. Det var rimelig kjente navn som foredro over
rimelig kjente tema. Jeg er kommet til at suksessformelen bor i forberedelsene
som arrangørene hadde gjort. Det må ha ligget et gigantisk arbeid bak
resultatet. Men faktum var at det alltid
var et stort lydhørt og interessert publikum på plass i hvert eneste arrangement.
 |
| Highsmith, forfatter med genser |
En vesentlig side ved forfatterrollen er gjerne ydmykelsen. Det å ikke være et kjent
navn. Det å presentere seg som forfatter og møte et uintelligent hæ til svar. Det å sitte på utstilling i en bokhandel i den
hensikt å signere bøker uten å møte en eneste bokkjøper. Det å skulle holde et
foredrag uten publikum til stede på et bibliotek eller i en festsal. En del av
ydmykelsen er å høre arrangøren laste av sin dårlige samvittighet: –Du skjønner, prinsesse Märtha Louise
holder foredrag i losjen akkurat nå/det var synd ditt foredrag skulle kollidere med fotballkamp på TV akkurat i kveld/ikke rart folk holder
seg hjemme i dette forferdelige været osv osv
 |
| Det var en gang osv |
Arrangørene til Hay festival har løst det magiske mysteriet.
De vet at et fornøyd publikum er én ting. Mye viktigere er en fornøyd forfatter.
En forfatter er noe så sjeldent som et menneske som først blir helt tilfreds i
det øyeblikk han/hun evner å realisere seg selv, formidle sitt tankestoff og
oppleve at det blir tatt imot – godt eller dårlig. Det er i øyeblikket at boken
blir lest at forfatteryrket har gitt mening. Det er idet øyeblikk tanken kan
formidles til noen at
tilstedeværelsen på et arrangement blir meningsfull. Det er i det øyeblikk forfatteren har et publikum at
ydmykelsen forsvinner. En fornøyd forfatter er den beste reklame en festival
kan få.
