Markeringer

Himmelen var blå over Bergen. Nesten like blå som over New York. Vi var tre forfattere på tur, Tor Åge Bringsværd, Thorvald Stoltenberg og undertegnede. Vi reiste rundt og snakket om bøkene våre – Bringsværd om Pudder? Pudder! Stoltenberg om Det handler om mennesker og jeg snakket om Mannen i vinduet.  Vi hadde hørt hverandre fortelle de samme historiene  til bokhandlere i dagevis. Unntatt Stoltenberg. Han hostet opp nye historier hver kveld. Han høstet latter også – hver kveld. Verken Bringsværd eller jeg forsøkte å hoppe etter Wirkola.

Da flyet landet på Flesland under asurblå himmel, ble vi ikke møtt som avtalt. Vi tok flybussen og ble oppringt av en oppskjørtet Gyldendøl som hadde familien sin i USA. Hun hadde fått andre ting å tenke på enn oss. Noe mye viktigere.

I lobbyen på hotellet sto et fjernsyn. Fly nummer to dundret inn i tvillingtårnet da vi skulle sjekke inn. «Oi!» sa Stoltenberg da.  Siden sa vi ingenting. Vi sto bare og så. Jeg husker jeg tenkte at det var sprøtt at jeg aldri hadde tatt turen opp i toppen av de tårnene, enda jeg hadde vært flere ganger i New York. Sist gang hadde jeg bodd bare få meter fra World Trade Center. Det var en vinter. Hvis jeg sto ved vinduet og  kikket opp, kunne jeg se tårnene forsvinne inn i skydekket.

Jeg husker ikke hva jeg sa til bokhandlerne som litt senere kom loffende for å spise Biff Stroganoff og drikke rødvin. Men jeg husker Thorvald Stoltenberg. Han snakket om urettferdigheten i forskjellene mellom sør og nord, om fattigdommen vesten har påført den tredje verden, om grobunnen for hat – og  hvor viktig det er med dialog, raushet, toleranse og respekt. Han høstet ikke så mye latter den kvelden. 

Nå er spørsmålet. Hva med de andre datoene?  Norge var koalisjonspartner da Afghanistan ble invadert – når skjedde det? Den store fredsdemonstrasjonen i Oslo – hvilken dato?  Dagen Irak ble invadert? Husker du hvor du befant deg?