Husker ikke hvorfor denne listen ble sydd sammen eller hvem som ba om den. Men som sagt, siden det bare er krimbøker på listen, er sikkert dette også ment å ende som sidefyll i et påskenummer av en eller annen avis. Det interessante er at ingen av de forrige titlene er med. Det betyr ikke at noen bøker er dårligere enn andre, det betyr bare at dette listemenasjeriet som folk pynter seg med er tøvete.
Vel, alle ti kan anbefales på det varmeste:
Omre på cella |
Dashiell Hammett. Red harvest. Den fremmede som kommer til byen og som befinner seg midt i en evig konflikt mellom to rivaliserende gjenger. En bok om å manøvrere, splitte og herske, igjen – om å gjøre valg med mørke konsekvenser. De som aldri gidder å lese bøker har sett historien på film.
Dashiell Hammett. Malteserfalken. Den evige roman om å skape et levebrød i et samfunn i endring. En tilsynelatende tilfeldighet får voldsomme etterspill. Kjærligheten har små kår i et samfunn preget av depresjon og en moral spisset i konflikten mellom kostnad og nytte.
James Ellroy. LA Confindetial. Intriger og begjær i femtitallets USA. Konflikter i gråsonene mellom moral og lovverk, fotsoldater og intelligentsia – igjen valgets kvaler og følgene det får når man kaster seg utfor stupet. Hvorfor blir man purk og hva gjør dette yrket med dem som velger det? Svarene bor i fortellinger som er mange og selvsagt preget av tiden de oppstår i. Og i det tidsbildet som her skildres har Amerika nettopp vunnet krigen, de har en filmindustri som flagger verdens vakreste kvinner, de har en bilpark der design og størrelse bare står tilbake for motorytelse. Ingen vet hva sunt kosthold eller moderasjon er for noe. En manns profil har alt å bety, men den er ingenting uten hatt og sigarett.
Jim Thompson: The killer inside me. En intens og spennende beretning lagt i munnen på en psykopat og drapsmann. Han er politi i en støvet og stille by. Han har makt i kraft at sin stilling og sitt kjønn. Men han har heller dårlig styring med sin egen psyke. Selvsagt er denne romanen forsøkt filmet – Heldigvis uten hell. Ingen leser denne boka uten at den fester seg. Jim Thompson snakker her med en litterær stemme som savner sidestykke. Hverken mer eller mindre.
P.D. James: Intriger og Begjær: Et britisk mysterium med usedvanlig odiøse karakterer, flørting med stigmata og kriminallitteraturens mest tilbakelente etterforsker – hobbypoeten Dalgliesh. P.D. James viser her hvordan et menneskes handlinger er formet av det mennesket man har utviklet seg til. Nåtiden er en funksjon av historien. Ingen kan løpe fra sin egen fortid.
Manuel Vasques Montalban: Buenos Aires-kvintetten. Montalban avslutter med denne sin beretning om Pepe Cavalho. Pepe tar flyet til Buenos Aires og møter en mystisk person. Pepe innser at det eneste han vet om Argentina er bøkene til Borges, Maradonas begavelse – og at folket her dyrker tango. Herfra er boka en tour de force om nettopp disse tingene: Tango, Maradona og Borges – og om politiske og korporlige lik i lasten ved overgang til ny tid. Boka er en litterær nytelse og siste reise sammen med Pepe. Men – sorry – du må til Danmark eller England for å lese denne - hvis du da ikke behersker spansk.
James Crumley: The last good kiss. Uforglemmelig åpning der hovedpersonen drikker seg full på bar sammen med en enda tørstere bikkje. Derfra er dette en klassiker på høyde med Chandler (Hva? Er ikke Chandlers bøker på listen? Det ligger nok flere lister og støver ned i skuffen skal du se) Det siste gode kyss (utgitt på Oktober) er en roman om en privatdetektiv i syttitallets ånd, en bok om fyllas poesi og mangel på sådant, hippiedrømmens fallitt i et svært dekadent USA.
Sjöwall og Wallhö: Døden tar buss. Originalen heter Den skrattande polisen. Og det var for denne boka de fikk den gjeve Edgar Award, prisen som er oppkalt etter Edgar Allan Poe. En politifortelling fra Stockholm – en syntese av puslespillmysterium og syttitallets sosialrealistiske drøm samt en elegant demonstrasjon av fortidens ubønnhørlige tilstedeværelse i nåtiden. Det handler om en massakre på en buss i sosialdemokratiets Stockholm – og blant de døde befinner seg Martin Becks unge kollega. Som dere ser: denne boka har jeg lest mange ganger.
Stein Riverton: Storhertuginnen av speilsalen. Alle Rivertons sjarmtentakler på plass: Vakre kvinner i åpne automobiler, jazzekstase på Grand hotell og en advokat med det prosaiske etternavnet: Utvej. Unskyld Sven Elvestad på bildet – det er skulpturen av ham, som står i Halden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar