Manuel ble født i 1939 i Barcelona. Han vokste opp i Raval, Barcelonas arbeiderklassestrøk, hvor motstanden mot Francoregimet var sterk. Innbyggerne i Barcelona på førtitallet hadde det ikke lett under Franco. Regimet betraktet katalanere som skyldige i tre kardinalsynder: Ateisme, kommunisme og separatisme. Franco gikk hardt inn for å knuse katalansk kultur. I Raval kunne bander med fascister komme farende på raid og banke opp tilfeldige barn og uskyldige bare fordi de dristet seg til å snakke sitt eget språk.
Bakgrunnen fra Raval preget Manuels utvikling og hans forfatterskap. Da han begynte å studere, ble han straks aktiv i antifascistisk politikk. Han ble arrestert i 1961, ble banket opp av den fryktede torturisten Vicente Creix og etterpå kastet i fengsel. Mens han satt inne, ble han medlem av kommunistpartiet og slapp ut først i 1963.
Montalban arbeidet lenge som journalist og var lenge spaltist i avisen El Pais, også etter at han var godt etablert som forfatter. Manuel døde av hjerteinfarkt på flyplassen i Bankok i 2003. Da var han på vei hjem fra Australia, der han hadde vært på turné og promotert bøkene sine.
Bakgrunnen fra Raval preget Manuels utvikling og hans forfatterskap. Da han begynte å studere, ble han straks aktiv i antifascistisk politikk. Han ble arrestert i 1961, ble banket opp av den fryktede torturisten Vicente Creix og etterpå kastet i fengsel. Mens han satt inne, ble han medlem av kommunistpartiet og slapp ut først i 1963.
Montalban arbeidet lenge som journalist og var lenge spaltist i avisen El Pais, også etter at han var godt etablert som forfatter. Manuel døde av hjerteinfarkt på flyplassen i Bankok i 2003. Da var han på vei hjem fra Australia, der han hadde vært på turné og promotert bøkene sine.
Det er særlig kriminalserien om Pepe Carvalho som har nådd utover Spanias grenser. Pepe Carvalho er en karakter som i enkelte trekk kan spores tilbake til Chandlers Philip Marlowe. Typisk nok er Pepe privatdetektiv, typisk nok har han hjertet sitt hos ”vanlige” folk og typisk nok framstår han som en antihelt med personlighet farget av en livserfaren kynisme i kombinasjon med lakonisk språkføring. Allikevel aner man en ikke ubetydelig evolusjon i Carvalho. Det hefter blant annet et rykte om at han en gang har jobbet for CIA. Jeg har ikke lest den første romanen om ham, men den heter tross alt Jeg skjøt Kennedy. Muligens er det herfra agenttilhørigheten kommer. I bøkene som er oversatt til engelsk og til nordiske språk, er Pepes fortid i CIA lite relevant.
Manuels titler var gjerne poetisk inspirert. En tittel som Tatuaje (Det tatoverede lig) henspeiler på en strofe av den katalanske poeten Rafael De León. Mottoet i Los Mares del Sur (Sydhavet) er en strofe av den italienske poeten Salvatore Quasimodo. I Quinteto en Buenos Aires (Buenos Aires kvintetten) er mottoene av Borges og Eduardo Mallea, fra de respektive forfatteress hyllester til nettopp Buenos Aires.
Manuels titler var gjerne poetisk inspirert. En tittel som Tatuaje (Det tatoverede lig) henspeiler på en strofe av den katalanske poeten Rafael De León. Mottoet i Los Mares del Sur (Sydhavet) er en strofe av den italienske poeten Salvatore Quasimodo. I Quinteto en Buenos Aires (Buenos Aires kvintetten) er mottoene av Borges og Eduardo Mallea, fra de respektive forfatteress hyllester til nettopp Buenos Aires.
To av Manuels bøker er gitt ut på Cappelen forlag. Den første jeg kom over, var Sydhavet (Los Mares del Sud, utgitt i 1991 – spansk utgave 1979). Sydhavet er en kriminalroman som i tillegg til en god intrige, har slående original stemme og et språk preget av humor, vidd og ikke minst dialogføring av høy kvalitet. Boka har dessuten et originalt og fascinerende typegalleri tegnet av en forfatter med litterære ambisjoner på sjangerens vegne. Man behøver ikke lese mer enn noen sider, før man skjønner at man her har å gjøre med en forfatter som i kriminalromanen ser muligheten til å skrive litteratur som er større enn remsene om pistol og kruttlapper som preger mye av dagens krim. Manuel bruker sjangeren til å skrive om tema som vennskap, kjærlighet, erotikk, politikk, enkeltmenneskets relasjon til poltikken, om livsvalg og konsekvensene de fører med seg – og ikke minst Manuels kanskje største lidenskap: Det gode måltid.
Handlingen i Sydhavet er en forsvinningsgåte knyttet til en byggeboom i Barcelona. Boligspekulanten og kunstsamleren Stuart Pedrell er sporløst borte. Flere spor leder mot noen sydhavsøyer. Enkelte mener at Pedrell har tatt en "Gaugin" – startet en ny tilværelse et annet sted under solen. Vi som leser mye krim vet selvsagt bedre. Men Pepe Carvalho vet aller best. En viktig karakter i Sydhavet er Ana Briongos, en fabrikkarbeider som også er medlem av kommunistpartiet. Hun vet at det ikke har noen hensikt å flykte til en fantasiverden. Det er Ana som avslører for Pepe dekadensen innad i kommunistpartiet, hvordan pampene har gått med på innføringen av det spanske monarkiet mot legalisering av partiet som motytelse. Siden beviser Ana hvordan partiet har signert en pakt med regjeringen om å avstå fra lønnskrav for å holde inflasjonen nede. Vi aner her slektskap med 70-tallets nordiske sosialrealisme i sjangeren, bøker skrevet av f.eks Jon Michelet og Sjöwall og Wallhö. Som karakter er Ana Briongos en sterk kvinne, hun firer ikke på idealene – selv ikke når hun utfordres av partibok eller krav om lojalitet. Og Pepe tar leseren i hånden gjennom Barcelonas bakgater og promenadegater, små og ukjente restauranter, politiske spøkelser i skapet og økonomisk svindel – en reise mellom slum og overklasse, kaféer, måltider, og originalene på Ramblas.
En av gjengangerne i persongalleriet i bøkene om Pepe Carvalho, er Biscuter. Dette er en mann fra rennesteinen, en tidligere biltyv som nå avtjener sitt daglige brød som detektivens kokk. Biscuter er en kokk med høy kompetanse på katalansk kjøkken, høy selvrespekt men samtidig med ydmykhet nok til å forstå når Pepe må bruke gastronomiens vitenskap til kontemplasjon og sjelemessig innhenting. Da overlater Biscuter sjenerøst kjøkkenet til sjefen. Og leseren tas med, gjerne helt fra innkjøp av råvarer, gjennom oppskriften, tilberedelsen og det etterfølgende måltidet.
Pepe Carvalho er en hedonist som ubeskjedent forsyner seg av alle de gleder livet har å by på. Han skal i starten ha blitt introdusert med en tøff fysisk profil, på samme vis som Hammetts Sam Spade. Dette rimer lite med den Pepe vi møter i de senere bøkene, der han er en reflektert karakter med større dybde enn de fleste protagonister i sjangeren. Der Spade vifter med revolver, har Pepe en hang til å brenne bøker. Når han skal fyre i peisen på en kald dag, er han omhyggelig med å velge en virkelig klassiker, gjerne av Shakespeare, i alle fall en tittel med litteraturhistorisk tilsnitt. Dessuten liker han å banke opp halliker. Denne lysten er relatert til en annen og meget viktig karakter i Pepes univers: Charo. Dette er Pepes elskerinne. Hun lever som prostituert. En tredje og viktig karakter i dette universet er skopusseren Bromuro, som er Pepes hjelper slik Watson er for Sherlock Holmes.
Cappelen forlag prøvde seg på to bøker av Manuel: Før Sydhavet hadde forlaget i 1990 gitt ut Varslet mord (El delantero centro fue asesinado al atardecer). Bakteppet for handlingen er fotball og klubben i Manuels hjerte: Barcelona FC. Romanen kom ut i Spania i 1988 og handler om drapet på den engelske spissen Mortimer som er hentet inn for å redde klubben – og alle som vil, kan i offeret lese inn en hommage til den britiske goalgetteren Gary Lineker som gjorde stor suksess i klubben fra 1986-89 Dette var før Barcelona FC var den gigantomane pengemaskinen klubben er blitt i dag, og dette med å hente inn en brite til å banke inn mål, falt ikke alle fans like lett å akseptere i 1986. Men her som alltid dykker Pepe dypere, inn bak jubelbrusene og gleden over de spektakulære nettkjenningene. Pepe løser mysteriet ved å følge pengestrømmen.
Etter 1991 var det slutt hos Cappelen. Det norske krimpublikum har nok aldri stormet bokhandlene ned etter krim med eminent språk, politisk brodd og poetisk undertekst. Men det underlige er – hvis du går inn på nettsiden til Cappelen Damm i dag, finner du ikke navnet til Manuel på listen over forfattere. Så høyt verdsetter altså dette forlaget sine internasjonale kapasiteter.
Enkelte av bøkene varierer noe kvalitativt. Romanen som heter El balneario (Kurbadet – på dansk i 1991) opplever jeg som et venstrehåndarbeid. Intrigen er et lukket rom-mysterium i og med at det utløses en mengde drap på et kurbad hvor dørene er låst og antall pasienter begrenset. Pepe er altså utenfor lekegrinden Barcelona. Han liker seg ikke, de litterære referansene blir slappe (et tvillingpar heter f eks Faber og Faber). Romanen har dessuten et slags metaprosjekt idet en forfatter på kurbadet, en som ligner svært på Manuel, viser seg å være morderen.
La Rosa de Alejandria (Alexandriarosen dansk utgave 1990) er på den annen side en opptur, for selv om intrigen er tynnere enn i de aller beste, holder Manuel flagget hevet mht matlagingen og typegalleri. Det samme gjelder El labirinto griego (Den græske labyrint på dansk i 1993) og Sabotaje olimpico (Olympisk sabotage –på dansk i 1994, med tematikk knyttet til de politiske intrigene rundt olympiaden i 1992)
Foruten Sydhavet er mine favoritter romanen som heter Direktørens ensomhet (Le soledad De Manager), Mord i centralkomiteen (Asesinato en el comité sentral), Fuglene fra Bankok (Los pajoros de Bangkok) og romanen som heter Buenos Aires kvintetten (Quinteto en Buenos Aires).
I romanen Direktørens ensomhet (1977 – dansk utg 1988)) etterforsker Pepe drapet på Antonio Jauma som blir funnet drept med en par kvinnetruser i lommene. Pepe ser gjennom sexismen og finner ut at Jauma ble drept fordi han avslørte at det multinasjonlae selskapet han ledet, var med på å finansiere militærkuppet i Chile i 1973 og at penger fra selskapet nå blir sluset inn til å finansiere fascistgrupper i Spania. Romanen har en usminket men samtidig lavmælt stil. Pepe er i storform romanen har mange av de samme kvalitetene som Sydhavet.
Mord i centralkomiteen (dansk utg. 1989) er en tour de force i de fallerte sosialisters fastlåshet i fortiden. Partibokas lise er tegnet komisk og tragisk på samme tid. Manuel uttalte selv at den handler om krisen i det spanske kommunistpartiet. Men alle som har vært medlem i en forening eller parti vil ha glede av boka som tar internt organisasjonsliv på kornet både med humor og satire – også når det gjelder typegalleri samt ironiseringen over organisasjonslivets formalisme.
I Fuglene fra Bankok (Danmark 1990) reiser Pepe Carvalho til Thailand. Denne kyniker med gastronomi som hobby får et mangeartet og mildt sagt interessant møte med dette landet og dets gryende turistindustri – et land som Manuel skulle bli glad i og besøke mange ganger siden (ironisk nok var det også her han døde). Kvaliteten med boka er at Manuel evner å framstille Pepe med den samme stil og eleganse slik leserne liker ham – på tross av at han forlater Barcelona. Denne boka baner dermed vei for en højdare som Buenos Aires kvintetten.
I Fuglene fra Bankok (Danmark 1990) reiser Pepe Carvalho til Thailand. Denne kyniker med gastronomi som hobby får et mangeartet og mildt sagt interessant møte med dette landet og dets gryende turistindustri – et land som Manuel skulle bli glad i og besøke mange ganger siden (ironisk nok var det også her han døde). Kvaliteten med boka er at Manuel evner å framstille Pepe med den samme stil og eleganse slik leserne liker ham – på tross av at han forlater Barcelona. Denne boka baner dermed vei for en højdare som Buenos Aires kvintetten.
Den første boken om Pepe Carvalho: Jeg drepte Kennedy er, så langt jeg har kunnet bringe på det rene, ikke oversatt til nordiske språk. (Yo maté a Kennedy – impressione, observasiones y memorias de un guardaspaldas) Men bok nummer to, (Tatuaje) ble gitt ut i Danmark i 2009 med tittelen Det tatoverede lig.
Den store romanen om Pepe Carvalho er etter min mening Buenos Aires kvintetten (på dansk i 2002). Nok en gang skal Pepe finne ut av en forsvinning. Vedkommende er forsvunnet i nettopp det landet som har inngravert begrepet forsvinning i sin moderne historie: Aregentina. Pepe reiser til Buenos Aires og vikles inn i en ny kriminalgåte straks han sitter på flyet. Boka er et overskuddshorn. Argentina er synonymt med Tango, Jorge Louis Borges, fotball, mat og er et land med mengder av politiske lik i den historiske lasten. Mannen som Pepe skal forsøke å lokalisere, var aktiv motstander av militærdiktaturet, ble fengslet og flyktet til Spania straks han slapp ut av fengsel. Etter mange år reiste han tilbaketil hjemlandet for å finne sin datter, som også forsvant under diktaturet – en sjebne hun delte med mange nyfødte barn av regimets motstandere. Pepe Carvalho er i sitt ess i denne romanen. Han nyter argentinske kvinner, argentinsk mat, argentinsk poesi og han brenner bøker som han aldri før har gjort. Romanen er ambisiøs, spennende og ikke minst morsom, med et språk som får deg til å glede deg til å lese den på nytt. Dessuten er den en rendyrket hyllest til Argentinas stjernegalleri: Borges, Tango og Maradona.
Om han ikke er mye lest i Norge, har Manuels bøker stor utbredelse internasjonalt. Spesielt bøkene om Pepe Carvalho har hatt innflytelse på mange forfattere. Sicilianske Andrea Camilieri, har for eksempel hedret Manuel med å døpe sin egen protagonist etter ham: Il Commissario Montalbano.
En digresjon til slutt:
Jeg ble i 2005 ble invitert til Barcelona sammen med flere andre europeiske krimforfattere for for å minnes Manuel Vásquez Montalbán i et arrangement i regi av byens politiske ledelse. Bildet under viser forsamlingen etter en høytidelighet i Barcelonas rådhus. Manuels enke, Anna Sallés, nummer tre fra venstre i første rekke.
Likte du det du leste?
Sjekk ut andre stories om forfattere på denne bloggen:
Scott
R. D. Wingfield
Joseph Conrad
