Ny skandale i en serie

Dagbladet melder i dag  (lørdag 15.november 2014) at Oslo Tingrett har oppnevnt Kjell Schmidt Pedersen og Øystein Jæger Mæland som sakkyndige for å utrede den såkalte hydraulikkbrannen ombord i Scandinavian Star. Hvis dette medfører riktighet er det en skandale. Schmidt Pedersen og Mæland var de samme sakkyndige som arkiverte og bortforklarte denne brannen som ikke betydningsfull i 1990.

Problemet  var i 1990 og er i dag det samme: Ingen av de to branningeniørene har skipsteknisk kompetanse. Den gang allierte de seg med maskinsjefen ombord på Scandinavian star for å forstå hva som kunne ha skjedd. Det var en beslutning som politiet burde ha stanset.  Maskinsjefen var nemlig ombord i skipet da det brant under slep - i 300-korridoren der denne hydraulikkbrannen forløp. De to ingeniørene tok heller ikke hensyn til at den samme maskinsjefen av brannmannskapene ble beskyldt for sabotasje mens han befant seg om bord.  Den samme maskinsjefen var ansatt av selgende rederi da det brant, det selgende rederi som var mottakeren av  det totale forsikringsbeløpet som nettopp denne brannen avgjorde størrelsen på.

Hvis Dabladets oppslag medfører riktighet er oppnevningen bare en ny skandale i en serie av uforståelige hendelser i regi av norsk påtalemakt i denne saken.

–Mannen som idag leder politiets begrensede etterforskning av saken Scandinavian Star – Terje Beckman Dahl – var i stand til å bortforklarte den samme hydraulikkbrannen i år som naturlig avbrenning av passasjerers bagasje. Det skjedde på pressekonferansen politiet holdt i juni.

–Riksadvokaten fant det helt naturlig at Oslopolitiets prosjektgruppe som på pressekonferansen i juni i år var i stand til å hvitvaske Oslopolitiets etterforskning i 1990 – skulle være de samme som nå gjennomfører ny etterforskning.

– Oslo Tingrett har oppnevnt bistandsadvokater til overlevende og etterlatte, men unnlot å oppnevne bistandsadvokat til enken etter Erik mørk Andersen– mannen som urettmessig fikk skylda for det hele. En kvinne som har måttet leve med beskyldningen om at ektemannen sto bak massedrap.

Det er bare en eneste verdig utgang på farsen som nå pågår: Stortingen må nedsette en uavhengig granskingskommisjon som snur hver stein i saken Scandinavian Star – også steinene som Norges Riksadvokat og Oslopolitiet sitter på.

Gråtassbilder

I oktober kom boka Gråtass- traktoren som bygde landet

Marker begivenheten med et lite utvalg gråtassbilder som ikke var med i boka

Tema: Førermiljø!

Dieseldrevet TEF på Skreia, fortsatt i daglig drift

Dieseldrevet maskin uten batteri. Denne må løpes i gang

Men utsikten er fin, bakken og.

Og her, varmehytte, type Sirocco.

Bensindrevet maskin, hurdøling

Bensindrevet maskin fra Feiring

Gullfisk! Den snek seg inn

Førermiljø Gullfisk, amperemeter!

Bensindrevet maskin på Lena

Dieseldrevet hurdøling i opplag

Pyntet til bygdedagen

Representant fra Ringsaker

Du kan kjøpe boka her!

Stemningsrapport

Det har vært en malerisk høst, her noen inntrykk her fra Torgunrud

Morgensol på eika 

Bladmosaikk på tunet i oktober

Speil i Bladtjennet

Siste dager på beite

Kattost kjemper mot vinter

Siste løvet 2014

Nå er den definitivt på plass

Det har vært litt trøbbel med utkjøring av boka om Gråtass – traktoren som bygde landet. Men nå er den der – i bokhandler, på postkotorene og i Samvirkelagene. God fornøyelse. Men: hvis du vil ha den rett i postkassa, kan du klikke her!

Boka om Gråtass - traktoren som bygde landet. Nå i et samvirkelag nær deg!

Mer om Gråtassboka: To utfordringer for Ferguson

Beltetraktor i arbeid med slepeplog

Den viktigste oppfinnelsen i landbruket noensinne er plogen. Den kom til i middelalderen. Og med den ble den viktigste jobben i våronna gjort lettere og enklere. Tidligere var det arden som ble brukt til å bearbeie jorda om våren. Men plogen var utstyrt med en veltefjøl. Dermed kunne plogen snu jorda.  Slik ble det mulig å molde ned husdyrmøk og planterester i jorda, tilføre ny næring. En annen viktig konsekvens av å pløye er at ugresset dør.

Det var denne jobben de første traktorene ble brukt til - å pløye. De ble kalt motorploger. Men maskinprodusenter og entreprenører klarte ikke å tenke nytt da hestene ble skiftet ut med traktor. De lagde ploger etter samme teknologi som til hest. Såkalte Slepeploger. Harry Ferguson irriterte seg over slepeplogene. De vinglet bak traktoren. De kunne grave seg ned i bakken. Men verst av alt: Hvis de satte seg fast, ville traktoren steile, noen ganger tippe rundt. føreren kunne forulykke.  Det var altså to utfordringer Ferguson gikk inn for å mestre: Gjøre traktoren lettere å manøvrere og løse sikkerhetsproblemet som motorisert pløying medførte.

Ferguson brukte 30 år på å utvikle og perfeksjonelere systemet som løste utfordringene. Han fikk det til ved å  se på traktor og plog som én enhet:






Ferguson hadde lært at det måtte folkeopplysning til for å få bønder til å innse nytteverdien av oppfinnelsen. Det å demonstrere maskinen i arbeid var en uttalt strategi. Spesielt viktig var det å demostrere traktorens nytteverdi også på andre områder. Redksapsutvikling var høyt prioritert i Fergusonfabrikken på førti- og femti-tallet.





Med traktoren ble pløying gjort kjappere og mer effektivt. På den annen side, skjedde noe annet også. Det å pløye pent ble en kunst. Når hadde ikke lenger bonden en hest å sammarbeide med. Det var ikke lenger bonden som gikk bak plogen og justerte. Nå befant plogen seg bak traktorføreren. Ferguson visste råd og hadde nyttige tips til den nye traktoreieren.





Kjøp Gråtass – Traktoren som bygde landet her

Boka om Gråtass

Nå i en bokhandel nær deg.

Fergusontrakttoren TE 20 – i Norge med kjælenavnet Gråtass – revolusjonerte landbruket over hele verden i 1946. Denne maskinen forandret samtidig hele  landbruksindustrien. Denne traktoren var nemlig utstyrt med en oppfinnelse – Fergusonsystemet, en oppfinnelse som gjorde landbrukstraktoren anvendelig til en serie arbeidsoppgaver som tidlige aldri kunne bli utført maskinelt. I tillegg effektiviserte den en mengde arbeidsoperasjoner. Kombinasjonen av hydraulikk, maskinkraft og bevisst produktutvikling av redskaper gjorde denne traktoren uunnværlig for den norske landsbyga i gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig.

Fergusonsystemet var Harry Fergusons egen oppfinnelse. Han brukte tretti år på å utvikle systemet og han skrev industrihistorie da det skjedde. Siden Gråtassen var tilrettelagt for hydraulisk teknologi, ble den maskinen alle andre traktorer i verden ble målt mot. Etter Gråtass har utviklingen av det mekaniserte landbruket aksellerert og utviklingen har løpt fra denne traktoren for lenge siden.

Allikevel er den lille grå traktoren fortsatt et dominant innslag i norsk landbruk. Den er flaggskipet blant norske veterantraktorer, og for  både legfolk, barn og gårdbrukere blir mange sider ved gardsdrift assossiert med nettopp denne maskinen. Den samme maskinen utfører i dag - snart 70 år etter at den første Gråtassen rullet ut fra Banner Lane- fabrikken i Coventry – fortsatt en mengde arbeidsoppgaver i landbruket. Veterantraktorene har sine tilhengere, sine gode hjelpere og beskyttere.  Fortsatt restaureres og omsettes Gråtasser i Norge – daglig. Rundt omkring på norske gårdsbruk har Gråtassen fortsatt sin plass. Noen av dem er stadig aktive og noen nyter pensjonistilværelsens bedagelige dager.

Foto fra boka Gråtass - traktoren som bygde landet

Boka Gråtass - traktoren som bygde landet – tar for seg hvordan og hvorfor Ferguson arbeidet med det berømte Fergusonsystemet. Slik forteller boka hvorfor akkurat denne traktoren fikk så enorm etydning i norsk og internasjonalt landbruk. Boka viser i tillegg traktorens egne hemmeligheter, modelltypene, bruksområdene og hjelperne som holder maskinen i live. Boka er rikt illustrert.

Du finner boka i dag i en bokhandel nær deg. Men vi lever i en moderne verden. Hvorfor ikke få boka sendt direkte hjem til din egen postkasse?

Du kan bestille boka her

På litteraturfestivel i Torre Pellice, Italia

Her en liten rapport fra festivalen Torre de Libri, som altså betyr Tårn av bøker. Festivalen foregår i disse dager i byen Torre Pellice, ved foten av alpene noen mil nordøst for Torino. En vakker by på et vakkert sted.

Gatebilde Torre Pellice

Torre Pellice

Selve festivalen holdes utendørs, midt i byens sentrum i gågata. Frivillige monterer scenen og bærer stoler hver kveld. Det stiller opp folk fra hele byen. Festivalen er en dugnadsinnsats som samler. På kafeene og i iskrembarene rundt torvet jobber folk så svetten spruter mens festivalen pågår. Det er godt med is eller vin mens ting foregår på scenen. 

Jeg skulle til pers lørdag kveld den 12 juli 2014 kl. 2100. Vi snartet et kvarter over tiden. Intervjuer var den italienske krimforfatteren Simone Sarasso og min tolk for anledningen var Elluoise Rio.

Kjell Ola Dahl ble tolket av Elluoise Rio

Kjell Ola Dahl intervjues av Simone Sarasso (til høyre) som også skriver kriminalromaner selv.

På scenen: Kjell Ola Dahl, Elluoise Rio og Simone Sarasso

Boka vi snakket om: Isbaderen av Kjell Ola Dahl framifrå oversatt til italiensk av Giovanna Paterniti.

En av publikummerne hadde med seg vennene sine på armen denne kvelden.

Den lokale kinoen i Torre Pellice er nedlagt. Et minnesmerke for drømmer og store øyeblikk, lokal Cinema Paradiso:

Svalgang i Torre Pellice