Nå er den definitivt på plass

Det har vært litt trøbbel med utkjøring av boka om Gråtass – traktoren som bygde landet. Men nå er den der – i bokhandler, på postkotorene og i Samvirkelagene. God fornøyelse. Men: hvis du vil ha den rett i postkassa, kan du klikke her!

Boka om Gråtass - traktoren som bygde landet. Nå i et samvirkelag nær deg!

Mer om Gråtassboka: To utfordringer for Ferguson

Beltetraktor i arbeid med slepeplog

Den viktigste oppfinnelsen i landbruket noensinne er plogen. Den kom til i middelalderen. Og med den ble den viktigste jobben i våronna gjort lettere og enklere. Tidligere var det arden som ble brukt til å bearbeie jorda om våren. Men plogen var utstyrt med en veltefjøl. Dermed kunne plogen snu jorda.  Slik ble det mulig å molde ned husdyrmøk og planterester i jorda, tilføre ny næring. En annen viktig konsekvens av å pløye er at ugresset dør.

Det var denne jobben de første traktorene ble brukt til - å pløye. De ble kalt motorploger. Men maskinprodusenter og entreprenører klarte ikke å tenke nytt da hestene ble skiftet ut med traktor. De lagde ploger etter samme teknologi som til hest. Såkalte Slepeploger. Harry Ferguson irriterte seg over slepeplogene. De vinglet bak traktoren. De kunne grave seg ned i bakken. Men verst av alt: Hvis de satte seg fast, ville traktoren steile, noen ganger tippe rundt. føreren kunne forulykke.  Det var altså to utfordringer Ferguson gikk inn for å mestre: Gjøre traktoren lettere å manøvrere og løse sikkerhetsproblemet som motorisert pløying medførte.

Ferguson brukte 30 år på å utvikle og perfeksjonelere systemet som løste utfordringene. Han fikk det til ved å  se på traktor og plog som én enhet:






Ferguson hadde lært at det måtte folkeopplysning til for å få bønder til å innse nytteverdien av oppfinnelsen. Det å demonstrere maskinen i arbeid var en uttalt strategi. Spesielt viktig var det å demostrere traktorens nytteverdi også på andre områder. Redksapsutvikling var høyt prioritert i Fergusonfabrikken på førti- og femti-tallet.





Med traktoren ble pløying gjort kjappere og mer effektivt. På den annen side, skjedde noe annet også. Det å pløye pent ble en kunst. Når hadde ikke lenger bonden en hest å sammarbeide med. Det var ikke lenger bonden som gikk bak plogen og justerte. Nå befant plogen seg bak traktorføreren. Ferguson visste råd og hadde nyttige tips til den nye traktoreieren.





Kjøp Gråtass – Traktoren som bygde landet her

Boka om Gråtass

Nå i en bokhandel nær deg.

Fergusontrakttoren TE 20 – i Norge med kjælenavnet Gråtass – revolusjonerte landbruket over hele verden i 1946. Denne maskinen forandret samtidig hele  landbruksindustrien. Denne traktoren var nemlig utstyrt med en oppfinnelse – Fergusonsystemet, en oppfinnelse som gjorde landbrukstraktoren anvendelig til en serie arbeidsoppgaver som tidlige aldri kunne bli utført maskinelt. I tillegg effektiviserte den en mengde arbeidsoperasjoner. Kombinasjonen av hydraulikk, maskinkraft og bevisst produktutvikling av redskaper gjorde denne traktoren uunnværlig for den norske landsbyga i gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig.

Fergusonsystemet var Harry Fergusons egen oppfinnelse. Han brukte tretti år på å utvikle systemet og han skrev industrihistorie da det skjedde. Siden Gråtassen var tilrettelagt for hydraulisk teknologi, ble den maskinen alle andre traktorer i verden ble målt mot. Etter Gråtass har utviklingen av det mekaniserte landbruket aksellerert og utviklingen har løpt fra denne traktoren for lenge siden.

Allikevel er den lille grå traktoren fortsatt et dominant innslag i norsk landbruk. Den er flaggskipet blant norske veterantraktorer, og for  både legfolk, barn og gårdbrukere blir mange sider ved gardsdrift assossiert med nettopp denne maskinen. Den samme maskinen utfører i dag - snart 70 år etter at den første Gråtassen rullet ut fra Banner Lane- fabrikken i Coventry – fortsatt en mengde arbeidsoppgaver i landbruket. Veterantraktorene har sine tilhengere, sine gode hjelpere og beskyttere.  Fortsatt restaureres og omsettes Gråtasser i Norge – daglig. Rundt omkring på norske gårdsbruk har Gråtassen fortsatt sin plass. Noen av dem er stadig aktive og noen nyter pensjonistilværelsens bedagelige dager.

Foto fra boka Gråtass - traktoren som bygde landet

Boka Gråtass - traktoren som bygde landet – tar for seg hvordan og hvorfor Ferguson arbeidet med det berømte Fergusonsystemet. Slik forteller boka hvorfor akkurat denne traktoren fikk så enorm etydning i norsk og internasjonalt landbruk. Boka viser i tillegg traktorens egne hemmeligheter, modelltypene, bruksområdene og hjelperne som holder maskinen i live. Boka er rikt illustrert.

Du finner boka i dag i en bokhandel nær deg. Men vi lever i en moderne verden. Hvorfor ikke få boka sendt direkte hjem til din egen postkasse?

Du kan bestille boka her

På litteraturfestivel i Torre Pellice, Italia

Her en liten rapport fra festivalen Torre de Libri, som altså betyr Tårn av bøker. Festivalen foregår i disse dager i byen Torre Pellice, ved foten av alpene noen mil nordøst for Torino. En vakker by på et vakkert sted.

Gatebilde Torre Pellice

Torre Pellice

Selve festivalen holdes utendørs, midt i byens sentrum i gågata. Frivillige monterer scenen og bærer stoler hver kveld. Det stiller opp folk fra hele byen. Festivalen er en dugnadsinnsats som samler. På kafeene og i iskrembarene rundt torvet jobber folk så svetten spruter mens festivalen pågår. Det er godt med is eller vin mens ting foregår på scenen. 

Jeg skulle til pers lørdag kveld den 12 juli 2014 kl. 2100. Vi snartet et kvarter over tiden. Intervjuer var den italienske krimforfatteren Simone Sarasso og min tolk for anledningen var Elluoise Rio.

Kjell Ola Dahl ble tolket av Elluoise Rio

Kjell Ola Dahl intervjues av Simone Sarasso (til høyre) som også skriver kriminalromaner selv.

På scenen: Kjell Ola Dahl, Elluoise Rio og Simone Sarasso

Boka vi snakket om: Isbaderen av Kjell Ola Dahl framifrå oversatt til italiensk av Giovanna Paterniti.

En av publikummerne hadde med seg vennene sine på armen denne kvelden.

Den lokale kinoen i Torre Pellice er nedlagt. Et minnesmerke for drømmer og store øyeblikk, lokal Cinema Paradiso:

Svalgang i Torre Pellice

Ny etterforskning – nesten halv seier

I dag ble det klart at Riksadvokaten ber Oslopolitiet iverksette ny etterforskning i saken Scandinavian Star.

Riksadvokaten følger altså Politimester Sjøvolds anmodning i brev av 13. juni der han ber om ny, begrenset etterforskning for å finne mulige økonomiske motiver bak mordbrannen.

Det er en slags seier. Men bare en halv seier. Da jeg fortsatt skrev på boka Dødens Seilas, i januar 2012, avviste Riksadvokaten den siste gjentopptakelsesbegjæring fra de overlevende og etterlatte. Det ble gjort med arrogant penn. Riksadvokaten hoverte over innsigelsene og begrunnet til slutt avslaget i hensynet til de eventuelt mistenkte.

Det er utgitt en bok, og kommet innspill fra eksperter etter dette. Problemet er at Riksadvokatens avslag i 2012 ikke er det første. Det er det siste i en lang serie. Riksadvokaten har forsvart politiets arbeid i 1990 gang på gang.  Det er lite betryggende at riksadvokaten i dagens bekjentgjørelse hverken anser seg selv eller Oslopolitiet som inhabile.  Riksadvokaten skriver i sitt brev til politimester Sjøvold om sin habilitet. Han skriver at hneleggelsen mot den utpekte lastebilsjåføren i 1991 ble gjort av hans forgjenger Rieber Mohn. Om sine egne henleggelser i 2002 og 2012 skriver han at det ikke er ekstraordinært og ingen inhabilitetsgrunn at en representant for påtalemakten tidligere har truffet påtalemessige beslutninger i en sak. Om dette skulle være juridisk korrekt er det i alle fall lite klokt.

Det er viktig at publikum og spesielt overlevende og etterlatte – de viktigste  pådriverne i saken de siste 25 år – har tillit til de som skal oppklare saken. Det skal godt gjøres å ha tillit til etterforskerne når faktum er at Oslopolitiet bare for to uker siden presenterte en rapport på 191 sider hvor konklusjonen ble at de frarådet ny etterforskning. I hvilken grad har mannskapet bak rapporten evne til å se bort fra egne konklusjoner når de starter arbeidet?

Riksadvokaten skriver i det samme brevet til politimesteren om politiets habilitet: Det er viktig at politiet nå kan fortsette i et etterforskningsspor uten unødige forsinkelser, herunder unødig utskifting av personell som har opparbeidet seg god kunnskap om saken. Igjen: Hvilken tillit kan publikum ha til en gruppe som før de starter jobben har samlet seg om avvisning av ny etterforskning!

Politimester Sjøvolds begjæring gjaldt å etterforske sakens økonomi. Det er svært positivt at høyeste påtalemakt bifaller dette. Men det er lite betryggende at Oslopolitiet i sin prosjektrapport fra 13. juni både ser bort fra vesentlige fakta og konkluderer med intet mistenkelig forhold når de vurderer omsetningspris og forsikringsbeløp på skipet. Hvem av forfatterne bak rapporten skal nå se på dette forholdet uhildet?  

Riksadvokaten bekjentgjør at han vil ha to sakkyndige til å undersøke hvorvidt brannen i 300-seksjonen (den såkalte hydraulikkbrannen) var en ny selvstendig brann eller følgebrann. Hvorfor ikke nevne opp nye sakkyndige når de to karenes konklusjoner fra 1990 på alle punkter er imøtegått av branneksperter siden?

En annen viktig mangel ved riksadvokatens beslutning er sidene ved brannen som han ikke berører: Brannen i Lysekil. I ettertid har ekspert på ekspert konkludert med at denne brannen ikke kan ha vært en følgebrann. Den må ha vært påsatt. Den ble dessuten påsatt mange timer etter at annen brann var slukket. De sakkyndige i 1990 lot være  å granske hendelsen. Det samme unnlatenheten rammet politiet i 1990. Så hvorfor beordrer ikke riksadvokaten ny etterforskning av nettopp denne brannen?

Den største feilen påtalemakten gjorde i 1990 var å gi granskerne et begrenset mandat. De skulle bare finne ut hva som skjedde den første timen istedenfor å granske det fulle hendelsesforløpet. Dette resulterte i feil, mangelfulle analyser samt svak og ufullstendig politietterforskning. Hvorfor gjøre feilen om igjen? Hvorfor bare beordre begrenset etterforskning?

Hvis du først skal ned, hvorfor ikke gå hele veien?

Justismordet som Oslopolitiet vil opprettholde

såkalt pressekonferanse i regi av Oslo Politikammer)

Som kjent er det dissens i Oslopolitiet når det gjelder forholdet til norgeshistoriens største massedrap i fredstid. Politiets prosjektgruppe anbefaler ikke ny etterforskning mens politimester Sjøvold gjør det motsatte. 

Først til Politiets prosjektgruppe:

Som kjent ble Erik Mørk Andersen – en av de omkomne ombord på Scandinavian Star – utpekt som gjerningsmann og ansvarlig for 159 menneskers død. Saken mot ham ble henlagt (av statsavokat, nå riksadvokat Tor Aksel Busch) fordi Mørk andersen var død og dermed hverken kunne siktes eller domfelles.

Politiet har i ettertid fått kritikk for sin konklusjon. Gjentatte ganger har riksadvokaten avslått ny etterforskning. Nå har politiets prosjektgruppe gått 1990-etterforskningen etter i sømmene. Deres konklusjon er (side 87 i rapporten):

Prosjektgruppen finner ikke bevismessig grunnlag til å konkludere med at Mørk Andersen med "stor grad av sannsynlighet" (politiets kursivering og anføring) er gjerningsmannen, og kan følgelig ikke (politiets understreking) stille seg bak konklusjonen fra etterforskning i 1990.

Med andre ord: Jobben i 1990 ble ikke gjort bra nok. Daværende politimester Willy Hauglis og stasadvoaktens forsikringer om at den danske lastebilsjåføren var gjerningsmann var og er feil. Det ble begått et justismord. Han ble ikke dømt i en rettssal, han fikk aldri forsvare seg.  Han fikk sitt ettermæle ødelagt og trukket ned i søla – av politiet. Familien hans måtte ta belastningen med å framstå som ektefelle og barna til en utpekt massemorder. Her sitter politiet med et stort, etisk juridisk og moralsk ansvar.

ALLIKEVEL VIL IKKE POLITIETS PROSJEKTGRUPPE ANBEFALE NY ETTERFORSKNING!!!!

Politiet gjorde feil men vil ikke rette feilen. Dette er en skandale. Det er også en skandale at politimester Sjøvolds anmodning om ny etterforskning utelukkende gjelder å søke etter økonomiske motiver for brannstiftelse. 

Norsk politi bør heller ta til vettet. Gå ut bredt. Finn gjerningsmannen. Prøv. Det er fremdeles folk med sterke interesser i Scandinavian Star i 1990 som ikke er avhørt. Hva med å ta den praten nå?

Litt boknyheter

Høsten nærner seg. Jeg går igjen for sakprosa i årets bokhøst. En bok om en liten grå traktor. Ferguson TE-20. Tittelen er  Gråtass – traktoren som bygde landet. Det er en fortelling om veteranmaskinen som fortsatt gjør en hard og god jobb på mange bruk rundt omkring. Det er en fortelling om mannen bak oppfinnelsen, hvorfor akkurat denne maskinen revolusjonerte landbruket og landbruksindustrien. Og, ikke minst – det er en bok om miljøene – de som har hatt og som har et sterkt forhold til maskinen. Boka gis ut på Pax forlag og planlagt lansering er 29. august.

Utlandet:
Det er nå klart at Russland kjøper de to første bøkene i serien om Gunnarstranda. Han brer om seg. Jeg er ikke helt sikker på hvor langt øst han har vært tidligere, men Albania, Tjekkia, Slovakia, Kroatia og Polen er det i hvert fall.

Utlandet dette året:
Isbaderen gjør så godt den greier i Frankrike, Tyskland og Italia. Jeg skal på litteraturfestivalen Una Torre di Libri i nærheten av Torino i midten av Juli. Skal snakke om boken. Det blir stas.

Tiden framover
Jeg har fått med meg at det der ute hersker en oppfatning om at jeg har snudd ryggen til kriminallitteraturen. Neste år blir spennende i så måte. Da er det romanutgivelse. Blir det krim? Eller blir det noe helt annet? Den som følger med får se. Derfor: Heng med!